Mesterskapsuke!

Forrige uke rådførte jeg meg med coach Hitman angående trening. Jeg hadde lyst til å sprenge noen grenser i «Mesterskapsuka» (den uka vi veier oss) Ideen gikk ut på at jeg skulle starte treningen 1 time før han kom og tok regien i de oppsatte PT timene. Topp svarte han. På tide å sprenge noen grenser fortsatte han videre. Men da vi må prate først informerte han meg…..
Hitman forklarte meg inngående at med mine slitasjer måtte jeg i så fall leve enda mer som en idrettsutøver hvis så skulle skje. Det handler om å trene godt, spise riktig og ikke minst finne tid til nok hvile samt søvn. Mesterskapsuka er i gang, og når coachen kom ned trappa på Hit The gym i retning romaskina hadde han begge hendene i været og nærmest ropte ut:

«Velkommen til verdens strengeste trener»

Hmmm, tenkte jeg, det går nok fint……

Mesterskapsukemat!

Vi starter alltid treningsøkt med ærlig tilbakemelding angående hvordan jeg har det, og spesielt i forhold til mine skader. Eleven kunne rapportere om dårlige knær allerede fra dagens start, men ikke verre enn at trening kunne utføres. Knærne trenes varm og smertene forsvinner etterhvert. Er knærne ekstra ille må trening utelukkes. Det må jeg ta hensyn til det i mine forberedelser. Jeg hadde innlagt hviledag dagen før, men det hjalp ikke nok til at de var helt «freshe». Hitman var borte og der satt Josef på romaskina siden av. Du skjønner hvorfor knærne ikke er i orden i dag? Ja, det gjør jeg var mitt svar. Helgas arrangement har ringvirkninger i flere dager i etterkant. Jeg fikk likevel en forståelse for at dette betydde mye for meg å bidra siden det var booket allerede for et år siden. Der stoppet likevel sympatien. Jeg lovte at jeg skulle prioritere trening, søvn, hvile og riktig ernæring framover nå, ja helt fram til 26. desember…

Nok ei knalløkt med mange forskjellige øvelser, noen nye og noen jeg var godt kjent med fra før. Høy intensitet fra start til mål under Josefs ledelse. Han utfordrer meg virkelig. Presenterer øvelser jeg er svært tvilsom at jeg skal klare å utføre. Hodet mitt henger liksom igjen i hvordan det var for 8-10 uker siden. Men hele tiden ser jeg at jeg klarer det jeg helt ikke tror på forhånd. Ca 15 kilo lettere og vesentlig bedre form gjør at jeg overrasker meg selv gang på gang. Det er nesten irriterende hvor Josef eller Hitman treffer med hva jeg klarer. Jeg er likevel stolt over at jeg virkelig prøver på det han utfordrer meg med. Da jeg skulle ta en «turnøvelse» insisterte jeg på at «stolen» skulle være med. Hvorfor spurte Josef. Jeg må klare å komme meg opp etterpå forklarte jeg. Jeg trenger noe å dra meg opp etter. Ok sa han. Når øvelsen var over reiste jeg meg bare opp som den naturligste ting i verden. Hva skulle du med «stolen», spurte Josef…

Alle disse øvelsene var vi igjennom etter oppvarming på 1 time (tirsdag 2 desember).

Josef:

«Har du sett arbeidsoppgavene fra straffeleiren»? tja kanskje var mitt svar, men forklar. Straffangene måtte flytte en haug med sand til andre enden av leiren, og når de var ferdige fikk de beskjed om å flytte den tilbake igjen. Det måtte jeg utføre 2 ganger, men heldigvis kun med fire stk 20 kilos vekter. Verste av alt er at det faktisk er moro når vi sammen har et mål å nå.

Treningen var ca 2 1/2 time fra start til mål og etter trening og dusj er det tid for evaluering samt kaffe. Med tanke på at jeg har planlagt nye 2 1/2 time på torsdag sier jeg til Hitman (han er der igjen når treninga er over) at jeg har planlagt hviledag i morgen.

«Hvorfor det» er eneste han sier….

«Jeg tenkte at siden torsdag» (avbrutt av Josef).

«Du prøve å lur dæ unna ja? Æ forslår at du tar dæ en tur i skogen æ. Send bilde så æ har kontroll på dæ, det e mesterskapsuke eller»?

«Ok, den er god sa jeg. Jeg skal f…en meg sende bilde ja»!!’

Her er bildet ditt Josef Hitman!

De 3-4 timene etter trening er tilnærmet smertefri, men smertene kommer utpå ettermiddagen. Siste hilsen fra coachen huskes godt.

«Finn tid til hvile, legg bort alt annet tull, da er du klar til å sprenge grenser».

Vi har innført skjema for syting da vi kjører «nosyt filosofi»

Jeg akter å ta Hitman i syting før han tar meg, bare vent…

Kverulanten vil vel aldri innrømme det den dagen jeg arresterer han, men jeg gleder meg uansett!

I dag (onsdag 3. desember) var det bare å stålsette seg for en tur i marka. Jeg valgte rekreasjonsløypa mi da hovedoppgaven var å ta bilde fra tur. Rekreasjonsturen tar 1 time den. Når jeg kom til bilen og sjekket klokka trodde jeg ikke mine egne øyne. 39 minutter?? Jeg er vist i mye bedre form enn for 9 uker siden… Hva gjorde jeg så? Jeg tok en Arnold og gikk løypa en gang til. Litt saktere den andre gangen, men mye kjappere enn hva jeg gjorde kun for kort tid siden. Totalt 1 time 25 min inkludert tøying.

Bilde fra samme plass, men gang nr. 2!

«No pain no gain»

 

PS! Torsdagens måling blir publisert senest fredag.

Corleone