Ny reloadperiode!

Etter å ha kjørt hardt i lengre tid er jeg nå inne i en reloadperiode. Kroppen trenger tid til å ta seg igjen. Det kan ikke kjøres hardt hele tiden. Det tærer både fysisk og psykisk. Coach Hitman følger dette med argusøyne og er en meget god rådgiver i så måte. 14 dagersperioden for 2 ganger siden var den hardeste jeg har hatt mentalt, og forrige periode var den hardeste jeg har hatt fysisk. Siste 2-3 ukene har jeg likevel lagt inn 3 hviledager pr 14 dag og har tenkt å gjøre det slik i de 3 neste ukene også. Siste periode før ferien er det planlagt kun 2 hviledager siste 14 dager. Uansett må jeg lytte til kroppen. Jeg tar hviledag der jeg føler kroppen trenger det og synes jeg har blitt flink til dette. Vi jakter de 5 siste kiloene for 100 kilosmerket før sommerferien noe som er litt lavere tempo enn det vi har hatt hitill. Det er godt å senke skuldrene litt, men dette blir ikke lettere bare for å ha sagt det.

Vi ligger langt foran skjema med tanke på det opprinnelige målet som var 50 kilo på et år. Det klarte vi på 7 1/2 måned. Riktignok ble målet oppjustert til 55 kilo på et år samme dag som vi veide første gang (9 oktober 2014), men 50 kilo med Hitman var en stor milepæl. Jeg får ofte spørsmål om det var hardt å begynne trening med Hitman i fjor høst. Ja det var det, men det var godt å være i et team. Jeg føler både familie, venner og støttespillere på facebook og bloggen er en del av teamet.

«Ingen blir god alein»

Den største kampen jeg hadde var likevel i 2008 da jeg med veldig dårlig helse la om livsstilen. Nesten 230 kilo tung, storrøyker (på fæst vel og merke), astma,diabetes, søvnapne, restless legs, abstineser for sukker, slitasjer i hofte/knær, betennelser, sår på flere plasser på kroppen, hygiene var vanskelig, og det verste av alt, impotens. De kiloene jeg la på meg fra 185 kilo til nesten 230 kilo virket som 100 kilo. Problemene eskalerer når man når en viss grense. Kroppen var ikke «så ung » lengre og trengte lengre tid på å ta seg igjen. Jeg klarte å gå maks 30-40 meter på flat mark og det betydde opp mot 1 minutt gange det, aldri mer…

Bortsett fra slitasje i knær, hofter er helsa MYE bedre nå. Astmaen har også bedre. Resten av livsstilsykdommene er helt borte eller vesentlig bedre. Sålenge jeg planlegger hvordan jeg bruker hofter/knær så fungerer hverdagen ganske så bra. Disse slitasjene skal jeg leve fint med, det er ikke noe annet alternativ. Alt handler om planlegging og tilrettelegging. Som selvutnevnt mester i nettopp planlegging og tilrettelegging når helsa var på sitt verste, så er det en smal sak å overføre dette til hvordan kroppen skal brukes nå. Helsa er generelt god den. Super form kilo for kilo. Jeg ønsker å ha et godt liv og føler meg i dag superheldig. Støtteapparatet kan ikke takkes nok!

Kristin Harepus!

En stor del av støtteapparatet er Kristin Harepus. Hun er en av de som har gått aller mest tur med meg siste 5-6 årene. ALLTID på mine betingelser når det gjelder fart og terreng, tja kanskje utenom de siste turene da. Jeg er i mye bedre form nå. Sålenge vi unngår asfalt er jeg «good to go»!

Kristin er en del av gutta i biljardmiljøet. Hun hadde sammen med venninda Toril verdensrekorden i å spille lengst biljard sammenhengende tilbake i 1999 (42 timer 22 min). Jentene knuste gutta i utholdenhet 🙂 Hun har mange ganger deltatt når vi biljardgutta skulle spise «cowboylunsj». Det vil si stekt, potet, egg, pølser, bacon og masse ketchup det. I fjor la jeg derimot merke til en «snikinnføring» av harepusen. Er man en del av gutta så må man også bidra med tilberedning av mat. Innimellom var det hennes ansvar også.

«Hva er dette»?

Spurte jeg da hun første gang serverte reint kjøtt og wokede grønnsaker istedenfor skikkelig cowboylunsj.

«Vi skal spise sunt innimellom også»

Det var Harepusens måte å si ifra at hun var bekymra for hvilken retning helsa mi var på veg igjen. Maten var knallgod den, men jeg syntes nok hun var i overkant frekk i matvalget. Cowboylunsj er cowboylunsj…

Kristin har bidratt med å lage sunn og riktig mat til meg i dette prosjektet siden fjor høst. Hun lager opp 20-40 porsjoner av gangen slik at jeg vet at det er laget på helt riktig vis og jeg vet ca kaloriinnhold. Maten fryses ned slik at jeg har stridsrasjoner klar med en gang etter trening. Jeg lærer meg å lage flere og flere retter underveis. Det å lære mer om matlaging har vært en stor berikelse. Med full forståelse for de som mener sunn mat er dyrt så må jeg presisere at mitt matbudsjett er mer enn halvert. Hva tror dere det kostet å gi en vill moskus drivstoff i år etter år. Det handler om prioritering.

IMG_3132
Harepus lager stridsrasjoner med mat. Bildet tatt 9 desember 2014.

I dag (onsdag 27 mai) så er det ny skogstur på gang og hvem skal være med, jo nettopp Harepus. Turen gikk hjemmefra meg til Rønningen gård hvilket betyr helt riktig terreng for mine knær. Gud bedre hvor mye jeg lærer av disse damene på tur. I fjor høst fikk jeg beskjed om at ulltøy skulle vaskes i noe som heter Lambi. Eh, korreksjon, Milo heter det vist…

Jeg fikk stygge øyne mot meg i dag da jeg fortalte at den nye treningsskjorta mi tålte bare 30 graders vask, og i mitt hode passer den da fint sammen med ulltøy. Man må spare tid, det skjønner vel alle???

«Hvordan tror du den t-skjorta ser ut etterpå»

Sitat Harepus

Man får vel bare høre etter…

FullSizeRender
Fra dagens tur til Rønningen. Herlig energi på den litt over 2 timers lange turen.

«Ingen blir god alein»

Corleone

6 kommentarer til «Ny reloadperiode!»

  1. Det var så godt å se livsgleden, pågangsmotet og gløden du viste over å ha kommet så langt på veien med målet du har satt deg! Vi var flere lærere den dagen på Rønningen, som beundret pågangsmotet, livsviljen og styrken din. Heia-heia-heia! ?

  2. Hærlig lesning, gøy å følge med 🙂

    Godt jobba til dæ, Harepus å alle rundt.
    Å lykke til videre ikke minst.

    Hæve a nais day

    MVH
    Henrikx 🙂

Det er stengt for kommentarer.