Observasjonseffekten

Langsiktigheten i vårt prosjekt fikk oss til å oppleve vårt hemmelige mål, nemlig møte Vår Staude i God Morgen studio igjen. Kall det gjerne en del av observasjonseffekten. I dag forklarer jeg viktigheten av observasjonseffekten.

Hva sier personlig trener Ronny Fevåg om observasjonseffekten? Han er en av de som har fulgt meg tettest.

Observasjonseffekten kan gi deg motivasjon ved at noen heier på deg. Den kan lose deg i riktig retning hvis du er på feil kurs og den kan hjelpe deg når du er langt nede. Min erfaring er at den har hjulpet meg på alle felt.

Observasjonseffekten i praksis!
Et av de viktigste valgene jeg har gjort når jeg endret livsstil var å involvere noen inn i prosjektet mitt. Jeg hadde mislyktes hver gang jeg prøvde helt alene. Jeg hadde bestemt meg for å informere mine nærmeste slik at de forstod de valgene jeg gjorde. Det var på mange måter å rydde opp rundt seg for framtiden. I ettertid har jeg skjønt hvor viktig denne observasjonseffekten har vært. Man bygger ett nettverk som tar tak i deg når man er på feil spor uten å vite deg selv. Jeg kan med hånden på hjertet si jeg aldri hadde vært der jeg er i dag uten min innerste krets av støttespillere.

Treneren min som alltid spør hvordan jeg har det før vi setter i gang trening. Han legger premissene for hvordan vi skal trene slik at vi unngår skader eller slitasje. Han bryr seg fordi han også ser mennesket oppi den «kontrollerte galskapen» vi har gjennomført. 4-5 måneder inn i vårt prosjekt stod jeg bom stille på vekta uten å vite helt hvorfor. Vi fant ut at jeg sov for dårlig. Søvn er like viktig som treningen fortalte han meg. Jeg fokuserte på søvn så begynte snøballen å rulle igjen. 8-9 måneder inn i prosjektet hadde jeg like god resultater som helt i begynnelsen fordi vi hadde peilet inn en feilkilde og rettet på den. Egentlig enda bedre resultater fordi jeg gikk ned prosentvis mer av estimert overvekt enn i begynnelsen. Jeg kunne mer om flere ting etter hvert som jeg lærte, og det var en forutsetning for å fortsatt få resultater.

Vår ferd har på mange måter vært spektakulær. For meg er interessen fra TV2 så absolutt en del av observasjonseffekten som har fått meg til å nå mine mål.

Med TV2 i 3T Ilsvika.

 

Jeg jobbet etter delmål etter delmål. Vi lå foran skjema i vektreduksjonsfasen fordi jeg elsket min nye livsstil mer og mer. Vi luket vekk feilkilder underveis. Jeg lærte mer og mer om mat uten at mitt ønske var å bli hverken kokk eller ernæringsfysiolog.

Når jeg nærmet meg kirurgivekt mars 2016 fikk jeg los på hovedmålet i vektreduksjonsfasen. Det var mitt OL. Jeg ønsket å kvalifisere meg til kirurgi mer enn noe annet. Jeg gikk inn i ei boble for å nå mine mål siste 3 uker slik at kirurgen ble fornøyd. Det var på mange måter beinhardt både for kropp og hodet. Nok en gang tok mitt innerste nettverk tak i meg:

 «Rune du er annerledes, vi vil ikke at du overdriver og går på en smell.»

Samme tilbakemelding fra trener og kjæreste med en dags mellomrom. Det var bare 3-4 dager igjen til veiing og jeg ba om lov til å fullføre slik som planlagt. De passet ekstra godt på meg disse dagene for å si det sånn. Jeg lovte på tro og ære at jeg skulle koble ut uansett om målet ble nådd eller ikke. Jeg kjenner meg selv godt. Jeg vet at om jeg ikke hadde nådd målet uten observasjon så hadde jeg havnet i ei ny boble for å revansjere meg. Observasjonseffekten rundt meg tillot det ikke. De lot meg likevel fullføre siste dagene, dog under observasjon.

Hormonbalansen og observasjonseffekten!
Når jeg nærmet meg kvalifikasjon for hudoperasjoner oppstod nye utfordringer.

Samtidig som jeg kvalifiserte meg ble ett nytt begrep innført i mitt regime, nemlig hormonbalansen. Jeg ble advart av kirurgen om hormonbalansen etter stor vektreduksjon. På mange måter trodde jeg ikke det gjaldt meg fordi jeg hadde jo vært flink. Heldigvis har jeg lært meg å lytte til ekspertene. Jeg tok det på alvor og leste meg litt opp på området for å være forberedt. Uansett hvor forberedt jeg var så ble dette en stor utfordring for meg. Kroppen var som en tørr svamp. Jeg gjorde akkurat som før, men kroppen ville opp i vekt. Jeg koblet på nytt på observasjonseffekten for å lære og for å holde ting i sjakk. Observasjonseffekten jeg stod for selv, og de råd jeg kunne få fra treneren min spesielt.

«Ingenting er umulig» sa treneren da jeg ytret at jeg sleit. Jeg måtte ned ca 7 kilo for å kvalifisere til ny operasjon etter å ha tatt den første. Treneren lagde strategi på hvordan slik at jeg ikke ødela resultatet fra forrige operasjon.

Kjæresten fortalte meg at hun skulle hjelpe meg å lage riktig mat slik at jeg og vi kunne nå ett mål om ett bedre liv. Jeg kunne få lov til å være «toppidrettsutøver» nok en gang for å konsentrere meg om å takle både infeksjon, vektreduksjon og hormonbalansen som jobbet mot meg. Så trygt og godt var observasjonseffekten rundt meg at jeg opplevde mine beste resultater januar 2017. Over 7 kilo tok jeg på en måned simpelthen fordi teamet trodde på meg, og derav trodde jeg på meg selv. Beste resultater da det er vanskeligere å presse ut «tideler» når man er nære målet enn i begynnelsen. Oppi dette skulle jeg bevare mest mulig muskelmasse for å få et bedre liv på sikt. Med større muskelmasse kan man spise mer mat og det er ett bedre liv. Vi tenkte på den langsiktige strategien hele veien. Null snarveier var akseptert.

Hva kan jeg si om hormonbalansen? Jeg skal si svært lite egentlig. Overvektige trenger ikke å kunne funksjonen på alle hormoner for å lykkes med et bedre liv. Det får være opp til leger å forske på slike ting. Det må likevel formidles på en slik måte at vi forstår at det kan og vil bli en utfordring. Det jeg kan si er at den jobber mot deg i flere år etter vektreduksjon på en god del kilo og oppover.

Jeg er mer opptatt av å formidle at lite søvn forstyrrer hormonbalansen. At om man blir svært overvektig vil også hormonbalansen forstyrres slik som for eksempel testosteron hos menn som også sørger for å holde forbrenningen oppe. Det er også viktig å ikke bruke hormoner som unnskyldning for å kunne nå sine mål. Da snakker jeg spesielt om selvpåførte hormonforstyrrelser slik som i mitt tilfelle. At jeg ble impotent i en alder av 33 år er en konsekvens av livsstilen jeg førte selv om det i enden handler om hormonproduksjon. Etter hver operasjon har jeg blitt flinkere til å takle hormonbalansen fordi kunnskapen min har økt om hvilke grep jeg kan gjøre. Jeg sier ikke det er lett, men jeg sier vi jobber med saken.

Ærlig blogg!

Tirsdag 3. juli 2018. Push ups med 80 kilo på ryggen. Energien på videoen forteller oss om ekte glede for tida selv om det tidvis har vært hardt tidligere.

Helt fra starten bestemte vi oss for å kjøre full ærlighet om hvordan vi jobbet. Vi bestemte oss for å fortelle om både opp og nedturer samtidig som vi ville verne om privatlivet. For meg er nærmeste familie og venner privat hvis det ikke sømmer seg å fortelle om det i forhold til livsstilsprosjektet. Nå skal jeg nok en gang være ærlig. I fjor høst og nå i vinter gikk jeg inn i en meget tung periode. Et hardt kjør i over 3 år samt trøbbel ved de 3 første operasjonene gjorde at hverdagen ble bare tyngre og tyngre. Jeg havnet i det jeg vil kalle moderat depresjon. Jeg fant ingen stor glede i tilværelsen selv om helsa på mange måter er super. Det hjelper så lite hvis ikke hodet er på plass.

Nok en gang tok observasjonseffekten tak i meg før jeg havnet enda lengre nede. Først ble jeg advart av «Fleksnes» at jeg var på veg mot depresjon. Jeg trodde han var blitt gal. Moskusen havner aldri dit sa jeg. Samtidig oppdaget jeg at jeg ikke smilte naturlig lengre. Motorikken i ansiktet var annerledes, jeg hadde det ikke bra. Den kreative delen var nærmest helt borte selv om jeg tidvis leverte noen gode blogger. Min innerste krets tok virkelig tak i meg. Teamet virket utrolig samkjørte for å få meg på føttene igjen. Det var observasjonseffekten som hindret at jeg havnet enda lengre nede.

Fleksnes var den «strenge» som fikk meg til å jobbe.

«Les tjukkasbloggen. Han som har skrevet den har fått det til. Han kan inspirere deg.»

 Sitat Fleksnes.

I januar satt jeg og leste alle tekstene jeg har skrevet og tok notater. Jeg fulgte de oppgaver han ga meg til punkt å prikke uten at jeg da skjønte hvorfor. Jeg stolte 100% på at det han sa var riktig.

Treneren ringte meg og sa:

«Nå må du komme deg på trening igjen. Du har ikke godt av å ligge hjemme. Det vil være godt for deg på sikt å starte treningen igjen.»

Hjemme kom Haakon Gussiaas og stelte mine sår hver dag i jula når ikke kjæresten kunne på grunn av jobb. Han gikk også tur med meg når det passet inn.

Petros Petran Antreou inviterte seg selv på kaffe og møtte opp i gangen allerede med lue og skjerf og insisterte på å gå tur:

«Rune we have to walk and talk. You thought me that is the best thing too do.»

Petros ble opplært av Haakon til å stelle mine sår på nyttårsaften, og det er min skyld at han kom for seint på jobb på grunn av sårstell på moskusens rygg.

«Dont worry» sa han bare til meg med ett stort smil.

Jeg tvilte på kunnskapen min, jeg tvilte på om jeg noen gang skulle stå på en scene igjen og holde foredrag. Likevel ringte aviser, og etter hvert TV. De ville ta del i min historie. De var så absolutt en del av observasjonseffekten som vi hadde vært med på å skape selv.

Samtalene med kompisen jeg har kjent lengst av alle var de viktigste jeg har hatt i mitt liv. Han ga meg forståelsen for at motgang er noe vi alle må gjennom. Det er menneskelig. Takler man motgangen og jobber seg gjennom den så vil man være sterkere i etterkant. Han hadde rett. Jeg har aldri følt meg så kreativ som nå, men samtidig holder mitt innerste nettverk meg igjen slik at jeg ikke brenner alt kruttet på en gang:

«Rune, du skal holde på med dette resten av ditt liv. Du har kjempet for dette i over 10 år, ingen får ta del av kunnskapen din om du går i veggen.»

Livet som «toppidrettsutøver» er nå på mange måter over. Jeg stopper operasjonene her selv om jeg er kvalifisert for 2 til. Det handler om at nok er nok og hvor mye den ekstra løse huden plager meg (lår/armer). Hvis det senere oppstår komplikasjoner så får jeg ta en revurdering. Målet vårt er at kroppen min skal holde seg stabilt i ett år før jeg eventuelt tar 6-8 kg til. Hodet og kroppen min fortjener å lære seg å leve på dette platået nå. Vi føler vi har forskningen i ryggen på dette området også. Den fysiske formen er upåklagelig selv om jeg har slitasjegikt.

Det store tema for meg nå er hormonbalansen. Som toppidrettsutøver innen sporten vektreduksjon var det greit å spise noe på natta hvis det gikk på bekostning av søvn. Jeg spiste smart vel og merke. Som regel egg som var ferdig kokte tidligere på dagen. Jeg varierer nå kostholdet gradvis til en mal vi har tenkt nøye gjennom. I vektreduksjonsfasen fjernet jeg mest mulig mat som inneholdt «høyoktan sukker» og selvfølgelig godteri, snacks og sukkerbrus. Jeg fant andre måter å kose meg på. Jeg var også forsiktig med potet, brød, pasta og ris selv om det ikke er på noe som helst måte farlig. Det minnet meg bare for mye om blodsukkersvingningene jeg hadde når jeg spiste svært mye sukker, samt at det ble en god del kalorier av det. Jeg søker nå etter en «god middelveg» der det er «lov til alt», men med måte. Sjokolade, snacks, sukkerbrus er derimot ute. Jeg kan ikke det med mitt avhengighetsforhold.

Ved gradvis tilnærming kan det også oppstå feilkilder. Jeg kan våkne på natta med «ulvehunger». Det er liksom ikke «bare egg» som står på menyen lenger selv om det ikke er usunt det jeg spiser. Jeg antar det er en kombinasjon av hormoner og livet skal normaliseres. Jeg har vært bevisst inkompetent. Det vil si jeg vet om feilkilden, men har ikke fått den helt i orden.

Jeg har på nytt koblet på observasjonseffekten ved å ha møte med trener og kjæreste for å på nytt luke vekk en feilkilde. Vurderingene man tar om natta når man er trøtt er meget sammenlignbare med de vurderingene man tar ved for lite søvn og stress. Jeg jobber nå med å være bevisst kompetent. Det vil si at jeg ønsker å være flink og jeg jobber hardt for saken. Jeg har fått gode råd og innspill fra både trener og kjæreste fordi jeg har vært ærlig og ønsker å løse det. Vekta holder seg temmelig stabil, men det er en stor kamp å rette opp slurv om natta i det lange løp. Så skal jeg sitere Fleksnes når han fikk høre om utfordringen:

«Når du har satt det på dagsordenen så vet jeg du fikser det.»

Jeg har valgt å stole på både meg selv og Fleksnes!

Varmt boblebad på 3T Rosten.

Svømming og varmt boblebad er en del av pakken for meg nå. Jeg tuner ned hodet, mjuker opp ømme muskler, og det minsker smerter i slitte knær og hofte. Sist og ikke minst løser jeg verdensproblemer, mine verdensproblemer.

Siste tips fra Moskusen til deg som ønsker å endre livsstil:

• Det holder å vite at frukt er sunt, man trenger ikke å kunne alle mineraler og vitaminer det inneholder.
• Det holder å vite at det er noe som heter hormoner, man trenger ikke å vite alt de gjør for oss.
• Det holder å vite at man bør spise variert og mest mulig grønnsaker, reint kjøtt, fisk osv. Så er det greit å kose seg en gang i blant bare det ikke er for ofte.
• Ikke undervurder observasjonseffekten, den er viktigere enn du tror.
• Ha rimelig god kontroll på kalorimengde. Man trenger ikke å veie all mat for det. Bruk gjerne en app for å ha kontroll gjennom dagen. Jeg er en av de heldige som har det i hodet selv om jeg ikke tenker på det så mye. Man kommer fort inne i det.
• IKKE spis for lite mat, du vil tape på det i lengden.
• Ha fokus på søvn, det er like viktig som trening.
• Ha fokus på godt humør. Start med deg selv og se de andre kommer etter. Godt humør er smittsomt.
• Reint, tørt og vanntett.
• God dag, takk for maten, ha det bra.

 

Til slutt vil jeg si:

«Ingen blir god alein.»

 

Rune Glørstad.