Vel hjemme fra Rhodos! Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke likte at shortsen og finskjortene strammet litt mer på slutten av ferien. Jeg hadde forberedt meg på dette før ferien da jeg hadde kalkulert inn 2-3 kilo vektøkning selv med bra fokus på trening. Uansett forberedelse likte jeg det ikke. Inn i kalkylen ligger det også at jeg skal kvitte meg med de ekstra kiloene i løpet av 3-4 uker etter reisen. Når vi skriver august så er planen å «nulle» totalt sett akkurat slik som i fjor.
Det var tungt for hodet å mobilisere for treningsøkt allerede på mandag (dagen etter hjemkomst). Planleggingen startet egentlig før ferien ved at jeg booket trening med Hitman onsdag og fredag uka etter at jeg kom hjem. Det er et godt tips for andre som ønsker å komme kjapt i gang igjen etter sommerferie eller juleferie. Lag en avtale enten med deg selv eller andre for å ta tak før det sklir ut. Med slik en avtale i bakhodet vet jeg at jeg også har trent før jeg stiller på trening med Hitman. Jeg liker å gjøre den første treninga alene etter ferie for å samle tankene, gi meg selv god energi, eller selvtillit om du vil. Ved oppmøte til Hitman på onsdag kunne jeg avvæpne han før han sa et ord ved å si at jeg trente 2 timer på Rhodos lørdag, samt at jeg hadde gått til sammen 7 timer tur mandag og tirsdag. Coachen har dermed ingenting å «ta meg på» og treninga foregår med god energi fra første sekund 😉
Trening på Rhodos og uka etter hjemkomst:
7-18 juni: 6 økter på totalt 9 timer. Intensitet mellom medium minus, og medium på alle økter.
Siste 7 dager:
- Lørdag 18. juni: Styrke/cardio Rhodos, 2 timer medium minus intensitet.
- Mandag 20. juni: Skogstur 3 timer alene (inkludert hoppbakken), medium intensitet.
- Tirsdag 21. juni: skogstur totalt 4 timer (inkludert hoppbakken), først alene så sammen med følge. Medium minus intensitet.
- Onsdag 22. juni: PT Hitman samt oppvarming, 2 timer 15 min, medium pluss intensitet.
- Torsdag 23. juni: Hviledag.
- Fredag 24. juni: PT Hitman samt oppvarming, 2 timer 30 min, medium pluss intensitet
Totalt 13 timer 45 min siste 7 dager. Ca 272 treningstimer siden årsskiftet fordelt på 125 økter.
På tur med Fleksnes
I april fikk jeg forespørsel fra en person om det var mulig om at jeg kunne bistå han i sitt livsstilsprosjekt. Det var like før jeg skulle gå Skarverennet, og jeg forklarte at jeg måtte ta opp kontakten igjen i mai. Samtidig presiserte jeg at det var høye krav for å møte meg i forhold til et livsstilsprosjekt, og at jeg egentlig ikke hadde tenkt å begynne med noe slikt før til høsten.
«Vi ønsker ikke å kaste bort verken min eller din tid så derfor strenge krav»
Moskusen.
Jeg beskriver han slik: Aldri likt å gå turer i skogen, lurte seg mest mulig unna i gymtimen, og ekspert på å få det slik han vil på mange områder. Superdyktig i sin profesjon og stort engasjement for det han driver med. Alle har den egenskapen at de er dyktige på noe som andre ikke er, så det er ingen unnskyldning for at de ikke skal kunne ta tak i sin egen helse. Det handler om å prioritere annerledes, sette helse lenger oppe på rangstigen og rydde plass for ny livsstil. Det vil være uaktuelt for meg å jobbe med noen i et livsstilsprosjekt der helsa i det miste er «på pallen» i livet.
Det første møtet i forhold til dette skjedde 5. mai og «møtet» skjedde på tur ved Granåsen skisenter. Det er en bevist strategi fra min side for å sjekke hvor mye personen egentlig vil dette. En tur er aldri bortkastet og jeg finner fort ut hvor personen står i forhold til sitt livsstilsprosjekt. Ved trim/trening utsondrer også kroppen endorfiner og man deler også mer informasjon enn hva man ellers ville ha gjort. Man senker skuldrene rett og slett.
Når man er 203 kilo (187 cm) så var min beskjed at helsa måtte helt øverst på pallen, nemlig på førsteplass i livet. Det måtte ryddes rundt seg og skapes plass for livsstilsprosjektet. Godt inne i fase 3 er det en nødvendighet. Det kommer til å være beinhardt og hardere enn man tror. Det må man være forberedt på og det er ingen vits å pakke det inn. Den første turen vi gikk var på maks 1.5 km og nå 1 1/2 måned etter oppleves fortsatt denne turen som den hardeste. På denne turen hadde vi 12 sittepauser. Slik er det når man er så stor. Framgangen i begynnelsen måles i antall pauser man trenger. Moskus 2 er nå i stand til å gjøre samme tur med kun en pause, nemlig halvveis.
Først etter 3. tur aksepterte jeg å følge personen nærmere. Jeg har tenkt å ta dette prosjektet som trening til min nye profesjon samtidig som det skaper meg motivasjon og en forpliktelse. Hvorfor først etter 3. tur?
I mellomtiden hadde jeg sendt han ut på både restitusjonstur og egentreningstur, og forlangte bilde av turene. Dette skjedde både mellom tur en og to, samt mellom tur to og tre. Hvis han gjorde dette beviste han at han ville dette nok til å gå gjennom «rekruttskolen».
Jeg skal love dere at rekruttskolen er beinhard. Etter 1 1/2 måned er rekruttskolen over. Utenom vanlige treningsturer har han har vært 3 turer helt øverst i hoppbakken i Granåsen (2 ganger med meg), samt 2 turer på Geitfjellet (1 med meg). Moskus 2 trodde ikke dette var mulig etter første tur, men det har jeg vist hele tiden var mulig. Turene må bare ta den tiden de trenger så er alt mulig. En tur opp Geitfjellet fra der vi gikk tar meg litt over en time tur-retur hvis jeg har det travelt alene. Vi brukte 5 1/2 time. I siste tiden har vi også lagt inn styrketrening sammen med Hitman. Vi har «shaket hands» på at vi skal lykkes. Min lovnad tilbake er et MYE bedre liv og at vi kommer til å ha det veldig mye moro på veien.
Mitt artigste tur i skogen!
Når det gjelder å ha det artig så har vi allerede hatt det mye artig. Jeg ler så tårene triller nå når jeg skal skrive om opplevelsen vi hadde på tirsdag. Før jeg dro til Rhodos ga jeg en treningsplan for turer med kunstnerisk frihet til når disse turene skulle være. Hitman kjørte showet 2 ganger i uka utenom dette. Til min store forskrekkelse så hadde Moskus 2 «skulket» 2 turer og da var det ingen vei utenom hoppbakken «i straff» etter skogsturen som var planlagt tirsdag.
Vi skulle gå akkurat samme vei som ved første tur, men første pause var ikke før halvveis i motsetning til 5 pauser dit ved første tur.
«Spar krefter nå så du holder helt opp til stubben din»
Moskusen.
Utøveren åpnet vel litt hardt, men han klarte seg helt opp uten pause. Hvordan går det med deg spurte jeg.
«Æ held på å skjit mæ ut. Du har kjørt mæ så hardt at æ må drit».
«Har ingenting med at jeg har kjørt deg for hardt, men at du er dårlig i magen i utgangspunktet»
Jeg fant fram en egnet plass bak et buskas, fjernet noen kvister fra et tre som hadde falt ned slik at stumpen kunne henge utenfor slik at han kunne gjøre jobben i fred.
«Du får ofre den blaute skjorta di da så får du bare dekke til etterpå, du har med deg ekstra skjorte?»
«Jada», var det korte svaret med en alvorlig mine.
Tørt skifte er noe av det første jeg lærer bort på slike turer slik at vi unngår forkjølelse.
Må man så må man og det handler om å finne egnet plass…
Slapp han unna hoppbakken?
Mitt fokus som coach var hele tiden å nå hovedmålet for turen, nemlig toppen av hoppbakken etter ca 1 1/2 times tur i skogen. Jeg vet hva som går igjennom hodet på de aller fleste når noe slikt skjer. Seansen vi nettopp var igjennom var en perfekt anledning til å «lure seg unna» hoppbakken.
«Hvordan er magen din»
«Tror det er greit, men vi ser an underveis»
«Fikk du dekt til og gjemt skjorta spurte jeg så»
Selvfølgelig skal man ikke grise til naturen med ting som ikke hører hjemme der, men dette var et unntakstilfelle mente jeg i mitt hode. Dessuten var det på en plass der ingen ville gå og lå godt gjemt.
«Ja, skjorta rulla jeg sammen og la i sekken»
Jeg måtte snu meg bort for å skjule klinkekuleøynene mine og ikke bryte ut i latter. Den skjorta sammen med drikkeflaska i sekken, og jeg skal gå rett bak opp hele hoppbakken, OMG. Jeg latet som ingenting for at han ikke skulle miste fokus på målet, nemlig hoppbakken.
«Skal vi virkelig opp den bakken i dag?»
«Ja, så lenge magen din fungerer så skal vi det. Du kan godt få gå på do først, men opp skal vi. Eneste som stopper oss er hvis magen din streiker igjen»
Han aksepterte uten en mine, men betenkt det var han…
Opp hoppbakken betyr ca 1 time hardt arbeid fra bunn til topp inkludert mange pauser. 10 sek hvile mellom hvert 10-15 skritt, så 2-4 min hvile ved naturlige delmål. Der gikk jeg altså rett bak han og telte skritt ved hvert intervall, og ved hvert stopp stod hodet mitt 20 cm unna «skjitsekken» han hadde på ryggen (han et trinn høyere). Jeg latet som ingenting, men tankene mine streifet innom gang på gang. Heldigvis har jeg allergi og derav dårlig luktesans var min positive fronting som jeg holdt for meg selv…
Den gode nyheten var at vi kom oss opp og en ny stein på «vinnerskallen» ble bygd. Skal man nå råe mål må man utenfor boksen.
Opp kom vi og Fleksnes måtte ta bilde. Min agenda med bildet er å akseptere de kiloene som kom på på Rhodos for så å rette fokuset mot å ta de av igjen!
Senere på kvelden måtte jeg ringe for å høre hvordan det stod til etter turen. Jeg fikk meg en ny fantastisk latter.
«Jeg har nettopp fått kjeft nå.. Fortalte kjærringa om skitinga i skogen og hun trodde det hadde rabla for meg når jeg tok med skjorta med skjit hjem til vask.- Den skal rett i søpla var beskjeden jeg fikk».
Alle har vi litt Fleksnes i oss og det skal vi ta i mot som en annerkjennelse. Det betyr at vi har selvironi, godt humør samtidig som man vet hva og hvor man vil. Favorittkomikeren min er Marve Fleksnes, og tenk på heldige meg som har fått han med meg som turkammerat 🙂
Dagens postulat blir som følger:
«DÆJÅ»
Har jeg glemt noe??
Ja, Fleksnes er nå 191.8 kilo og har gått ned 11.5 kilo på 1 1/2 måned.
Moskusen
Jeg synes det er fantastisk at du hjelper andre. Det du sier til en på 200 kg betyr mye mer enn hva en PT på 22 med six-pack sier. Du vet faktisk hva som skal til. Lykke til til moskus 2. Håper han står fram i bloggen med navn. Er redd han er anonym fordi det da er mindre flaut å sprekke (det ville ha vært en av grunnene for meg til å være anonym). Stå på!
Takk for for flott tilbakemelding Turid 🙂
Moskus 2 er en svært opptatt mann, og trenger ro i prosjektet sitt. Vi tviler ikke på våre mål.
Mvh Moskus 1
Fantastisk ☺
Takk til supporter nr 1 🙂
Så flott at du såpass overskudd med energi at du kan hjelpe andre!
Det er både moro og interessant å bruke kunnskapen jeg har. Dette gir meg mye samtidig som jeg må passe på å nå mine egne mål. Takk igjen Kristian 🙂