På veg mot målene!

Det er torsdag morgen og senere på dagen har jeg PT time med Hitman. For 15 måneder siden satte jeg eget krav om å starte trening minst 1 time før alle PT timer. Normalen ligger på 1 1/2 time før. Tøying har Hitman banket inn i hodet mitt er viktig, og jeg er alltid ferdig tøyd like før han entrer manesjen.

Våre PT timer varer som regel mellom 1 time 15 min og 1 1/2 time. Grunnen til at jeg liker å gjøre en god jobb i forkant er at den profesjonelle tiden skal utnyttes maksimalt. Treningsbagen pakkes kvelden før og settes i løypa for nattens do besøk. Det forteller meg at det er noe viktig som skal skje neste dag. Jeg og Hitman har hatt over 100 treningsavtaler siden oppstarten (PT og kompistrening), og ikke en gang har jeg måtte melde forfall. Det handler om hvilke holdninger jeg ønsker å vise coachen og ikke minst meg selv. Jeg lytter til kroppen og enkelte ganger må jeg innvilge meg treningsfri selv om det ikke var planlagt. Når det er sagt så har jeg trent mer enn det som var kravet, mye mer.

Jula er over og vi har rettet fokuset mot målene igjen. I selve jula la jeg nok ikke på meg, men i uka etter forrige veiing (10. desember) gjorde jeg nok det. I dagene etter veiing spiser jeg mer mat for å ta meg igjen. Jeg reiste på tur og koste meg som alle andre gjør når de er på tur eller ferie. Forskjellen er at jeg ikke koser meg så utagerende slik som i glansdagene. Det ble lagt inn 3 treningsøkter på ca 1 time hver økt den uka jeg var borte. Jeg føler det viser normalitet i prosjektet. Jeg er ingen maskin selv om caochen nok har trodd det ved enkelte anledninger. Samtidig må jeg berømme coachen for modellen:

«Støttende i motgang og «kjeft» i medgang»

Vi har hatt det utrolig artig på veien og utfylt hverandre godt. Den samme støtten og kjemien føler jeg jeg har hatt med alle de andre støttespillerne jeg har bare på en litt annen måte. Treningsenergien jeg og Hitman har sammen er det vel egentlig bare vi to som forstår. Det er fordi kjemien stemmer.

Videre mål

Fokuset inn mot veiedag tærer på kroppen både fysisk og mentalt. Det blir liksom eksamen hver tredje uke (hver 14. dag første 10 måneder med unntak av ferier). Tirsdag 19. januar er det eksamen igjen. Målet er å nulle siden forrige måling. Den dagen vekta er på 108 tallet på veiedag så bestiller vi time hos kirurgen igjen. Det er uansett kirurgen som må vurdere om vi da er kvalifisert til å stille oss i kø for operasjoner. Et liv med 20-40% flere kalorier venter meg den dagen han sier godkjent (avhengig av treningsdag eller ikke). Er det noen som tror jeg gleder meg til det? Jeg ønsker da å bygge 3-4 kilo med muskler for å ha en buffer å gå på til den dagen operasjoner venter.

Trening siste 7 dager:

• Lørdag 2. januar: Trening Hit The Gym, 1 time 50 min, medium intensitet
• Søndag 3. januar: Trening Hit The Gym, 2 timer 10 min, medium intensitet
• Mandag 4. januar: Treningsfri
• Tirsdag 5. januar: Trening Hit The Gym samt PT med Hitman, 2 timer 45 min, medium intensitet
• Onsdag 6. januar: Trening Hit The Gym, 1 time 45 min, medium minus intensitet
• Torsdag 7. januar: Trening Hit The Gym samt Pt med Hitman, 2 timer 40 min, medium intensitet
• Fredag 8. januar: Trening Hit The Gym, 1 time 50 min, medium minus intensitet.

Totalt 13 timer siste 7 dager.

Veldig mye Hit The Gym siste 14 dagene. Det har vært kaldt i Trondheim og det er ikke anbefalt å trene ute da siden jeg har astma. Min egen grense er 12 minusgrader for trening ute. Jeg trives svært godt på Hit The Gym så det er ingen problem å gjøre jobben jeg skal gjøre.

Treningsdagboka er en ekstra motivasjonstrigger. I dag (fredag) viste jeg økta ble på 1 time 50 min selv om jeg så for meg noe mindre i går kveld. Jeg summerte opp torsdag kveld og ønsket å stemple inn på akkurat 13 timer. Dette har jeg gjort mange ganger. Det gir gevinst på sikt å hente et kvarter her og en halvtime der.

Rakkarungene»

Jeg trente samtidig med Karl Erik Overn på torsdag og jeg sjekket når han skulle trene på fredag. Ca klokken 09.00 sa han da.

«Hmmm, vi har en «løs» avtale da sa jeg. Jeg ønsker å sove ut i morgen, men hvis jeg våkner tidlig så er jeg på plass.»

Jeg våkna tidlig og vi var på plass ca samtidig. Det er godt å trene samtidig med motiverende mennesker. Det holder bare å være i samme lokalet så går økta mye lettere. Fjerde dagen på rad og dagen før hviledag er det deilig å få litt drahjelp av energiske folk. Det er noe som trigger meg med den energiske bondesønnen fra Vestre Spone utenfor Drammen. På dagens siste øvelse havnet vi helt tilfeldig begge to på biceps, og da kom det en utfordring som jeg ikke klarte å motstå, men som jeg egentlig ikke «har lov til»…

Utfordringen ser dere her på videoen:

I garderoben stod jeg stolt og klargjorde meg for dusjen da Hitman kom brasende inn:

«Ka e oppskrifta på betennelser ala tennisalbue?»

«Eh, hmmm, 2 dl vann, 2 teskjeer salt, litt peppermix og…»

Jeg ble avbrutt…

Hitman som var midt i mellom 2 PT timer ristet bare på hodet og jeg skjønte hva han mente. Han hadde sett videoen fra Karl Erik på facebook i pausen sin. Jeg har slitt med tennisalbue i lengre tid, men den er på bedringens veg. Hitman har lagt opp treningen minst mulig belastende for skaden og jeg skjønner godt frustrasjonen hans. Vi trener «rundt skaden» som Hitman kaller det.

Så var jeg og KEO rakkerunger i dag da, men gøy det hadde vi. Så får vi tåle litt kjeft en gang i blant. «Kjeft i medgang og støtte i motgang» er nevnt lenger oppe i dagens blogg.

Litt sånn så jeg vel ut når Hitman entret garderoben. Alfalfa fra «Rakkerungene».

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone.