I dag skal jeg ta dere med på del 2 av bloggserien tren variert. Ett av mine store mål når jeg startet mitt livsstilsprosjekt var god helse. Det stod på absolutte førsteplass, og slik er det fortsatt. Det var så lenge siden jeg hadde hatt god helse at jeg hadde glemt hvordan det var. Jeg drømte om hvordan det ville være å gå ned eller opp ei trapp på en normal måte. Jeg var blitt så stor at jeg gikk med en og en fot både opp og ned trapper, og ble det for bratt måtte jeg gå baklengs ned. Det å gå trapper slik er svært visuelt for de rundt deg, men for deg som bærer rundt på massiv kroppen er det kanskje bare 1 % av totalpakken. 99 % for de som ser deg, men 1 % for deg. Fortsett å lese Tren variert – del 2
Malen har vært enkel. Jeg har trent halvparten ute og halvparten inne. Begge plasser inneholder stor variasjon for at jeg skal finne glede av det i et langt løp. Nærmest ingen klarer et langt løp med ensidig trening. Den eneste grunnen til det måtte være at man ønsket å bli grisegod i en enkel idrett eller øvelse. Samtidig så vet jeg at også de som er topputøvere i en idrett trener svært variert. Se på våre toppalpinister for et eksempel. De trener svært variert gjennom et år, og både ute og inne.
Det handler om å finne sin egen greie. Det man liker å gjøre mest, eller sagt på en annen måte:
Horten 1. august 2008. Robert og kona Bente kjøpte hagemøbler også jeg kunne sitte i. De fikk meg til å bade slik som alle andre når det var varmt selv om jeg prøvde å lure meg unna. Jeg hadde ikke badeshorts og fikk jeg beskjed om å bade i trusa fordi de brydde seg ikke om det, men om meg. Robert hjalp meg opp/ut av bassenget etterpå ved å dra meg opp. Robert sa de hadde døpt den største gullfisken i fiskedammen sin for Rune. Han sa de kalte han det for det var den flotteste de hadde. Han sa det direkte til meg med et varmt smil. Slike venner vil jeg ha. De som er der for deg når det går tungt, de som støtter deg når man gjør endring, og som omfavner deg når du når målene dine.
Jeg har brukt sosiale media for alt det har vært verdt for å nå mine mål. Likevel har jeg hatt mine grunnregler. 1-3 innlegg i uka, og heller 1 enn 3. Noen ganger dukker det opp ting som TV eller avisartikler og da kan malen endres noe.
Bente (Tante Bling) var her for meg når jeg var tjukk, hun har vært der på veg mot målene, og hun er her for meg nå.
Jeg har latt være å uttale meg om politikk, religion, for/mot innvandring og sågar 2. verdenskrig. Det er avsporende for målet og det kan gi åpning for at de som misliker meg skal benytte muligheten til å «ta rotta» på meg via en sidevei. Fortsett å lese Kom dæ i arbeid jævla NAV-snylter!
Vi ser våre idrettshelter kaste seg over målsnøret helt utmattet i jakten etter gull og medaljer. Vi blir forledet til å tro at det må være slik hver gang hvis man ønsker å trene og oppnå resultater.
Mange kaster inn håndkleet før de har begynt bare av å se Therese Johaug gå over mål. Det mange ikke vet er at det meste av treningen våre idrettshelter gjennomfører er «rolig langkjøring»
Jeg har hatt en trener underveis som har skjønt pakken. Han har holdt meg igjen, bygd gradvis nye øvelser og økt intensiteten etter hvert som kroppen har blitt i bedre form.
Han har lyttet til mine tilbakemeldinger underveis. Vært støttende i motgang og «piskende» i medgang. Våre første økter sammen var rolige gåturer i skog og mark for snart 5 år siden. Etter hvert utvidet vi til mer krevende terreng. Han ønsket å kartlegge mine utfordringer, motorikk og fysiske tilstand. Jeg var rundt 190 kilo den gang. Jeg synes jeg var i god form, men det tror jeg ikke han syntes. Jeg hadde vært 60 kilo større så på mange måter hadde vi begge rett… Fortsett å lese Hvordan trene som tjukkas eller utrent?
Jeg har hatt «mange hender å holde i» før jeg kunne gjøre dette igjen. Foto Pål Rune Lien.
Golfkortet (tidligere: grønt kort) er et sertifikat som man trenger for å kunne spille golf i Norge. Fra og med 2010 er det grønne kortet skiftet ut med dette golfkortet, som ikke krever noen bestått eksamen. Som innehaver av dette kortet har man rett til å spille på alle golfbaner i Norge, med unntak av baner som har særlige krav til handicap. For å få kortet kreves at man har gjennomgått et teorikurs med opplæring i golfens regler og etikette. Man må også ha bestått en praktisk prøve, for å bevise at man har et tilstrekkelig høyt ferdighetsnivå til å kunne spille sammen med andre uten å være til heft. Prøven fokuserer også på praktisk gjennomføring av golfspill, herunder ivaretakelse av sikkerhetsbestemmelser. Det kreves også at man er medlem av en norsk golfklubb og derigjennom også Norges Golfforbund.
En golfkort-spiller mottar på baner som er slopet like mange slag som en spiller med handicap 36. Kilde Wikipedia.
Fra venstre Nina Hagen, Pål Rune Lien, Moskusen og Roger Lysholm. Hunden Neo er også med. Foto «Fleksnes».
Analogien falt på plass på få sekunder når vi hadde kaffe etter fredagsturen 1. februar. Roger fortalte at han hadde fått interesse for golf som fritidssyssel. Han likte å gå banerunden med noen som var bedre enn seg selv fordi han lærte så mye av det. Det er hele essensen i dagens tema, nemlig «gå runden» med noen som er bedre enn deg selv for å bli bedre. Snappe opp informasjon og teknikker man kan bruke for å selv lykkes. Bli påminnet hva man gjør feil, men også hva man gjør riktig eller mere riktig enn bare for kort stund siden. Vi trenger slik bekreftelse for å holde motivasjonen i gang i et langt løp. Fortsett å lese Green Card
«Et initiativ startet våren 2018 av TV2 ansatte, FOR TV2 ansatte. Konseptet går ut på å ha ukentlige fysiske aktiviteter primært holdt av ansatte i TV2 på dugnad.»
22. januar var jeg hos TV2 i Bergen og holdt motivasjonsforedrag. Foredraget gikk i Premier League studio og 130 stk TV2ere møtte fram. Se foredraget i sin helhet i videoen over.
Mål for 2019:
«Motivere de over 100 som har deltatt i året som har gått, men enda viktigere, få med flere av de som enda ikke har benyttet anledningen til å komme i bedre form. THT ønsker at alle skal bli en bedre versjon av seg selv og samtidig øke samholdet i bedriften.»
Vi mennesker er merkelige. Vi kan la det skure og gå helt til det nesten er for seint. Det er ofte stor avstand mellom de som prøver å hjelpe og den som blir hjulpet. En «proff» hjelper fokuserer gjerne på helt andre ting enn man tror på forhånd selv om målet er det samme. Den som hjelper deg føler han/hun ikke når inn med sin kunnskap, mens man selv gjerne føler at den som hjelper seg helt ikke forstår hvilke utfordringer man har.
Rune, du er ubevisst inkompetent.
Tur med Gøran Sørloth og Torstein TrickWik 29. november 2018. Video Pål Rune Lien.
Først i 2018 fikk jeg inngående kunnskap om hvordan mine venner hadde snakket om min dårlige helse uten at jeg visste det. Jeg har spurt dem for å lære hvordan slike mekanismer fungerer rundt oss som misbruker helsa vår. Det er ikke bare en selv, men mange rundt som blir påvirket, spesielt familie. Jeg mener man finner igjen samme mekanismene i misbruk av rus og økonomi. Jo tidligere man tar tak, jo større sjanse har man til å lykkes. Fortsett å lese Alle veier fører til Rom
Det var det første jeg sa til meg selv hver morgen i jula i fjor. Et knall-kjør i nesten 3 ½ år, min tredje hudoperasjon var gjennomført, min tredje strake infeksjon hvor jeg opplevde sårstell opptil 4 ganger om dagen. Opptil 1 time hver gang tok sårstellet. Denne var annerledes, det var på ryggen og jeg kunne ikke hjelpe meg selv. I 7 av 15 måneder måtte jeg drive med sårstell…
Jeg ble sjuk i tillegg. En kraftig forkjølelse eller influensa og svettet og frøs. Ingenting av dette var det verste. Det var depresjonen som sakte, men sikkert hadde innhentet meg. «Fleksnes» varslet meg om dette 3 måneder før. Jeg trodde ham ikke. Det skjer ikke meg, jeg er ei maskin som aldri gir meg, det er uaktuelt at det skjer meg… Fortsett å lese Hva har sunt kosthold å si for en god treningsopplevelse?
Mange synes det er tungt å komme i gang med treningen igjen etter sommerferien. Andre sliter med motivasjonen når det blir kaldt og mørkt ute. – Jeg hadde «ferie» i 15 år, men fant en vei ut av det.
Jeg finner alltid tid til litt trening når jeg er ute og reiser. Her på utegym i Holland Park London.
16. september kom jeg hjem fra ferie. Jeg hadde vært på Rhodos og fått koblet skikkelig ut. Jeg fant tid til både fest og moro, slappet av, fikk møtt gode venner og bekjente gjennom mange år. Egentlig skulle jeg skrevet denne teksten i løpet av august etter avtale med 3T. Jeg kunne sagt jeg var så dedikert at jeg tar ferie for å skjønne hva jeg skriver om, men det er ikke sannheten. Jeg trengte ferie rett og slett. Likevel inspirerte det meg til å ha denne teksten i bakhodet mens jeg var på ferie. Jeg fikk trent på den hittil beste måten for å komme tilbake etter ferie, den beste måten for meg og jeg er helt sikker på at den passer veldig bra for de aller fleste.
Jeg har nettopp lest nrk.no sin artikkel om sukkeravhengighet med stor interesse. Artikkelen var meget god, men jeg tror og frykter den ikke hjelper folkehelsa så veldig mye. Jeg er redd for at en del av de som sliter med overvekt kan oppfatte sukker som ufarlig og at det kan bli ei hvilepute for de som sliter med sug etter høyenergi-mat. Jeg har selv vært en slik «selektiv leser» som var på konstant jakt etter å rettferdiggjøre og bagatellisere min overspising. I følge artikkelen er det ikke lov til å kalle seg sukkeravhengig for det finnes ikke. Jeg tror heller ikke sukker kan likestilles med knark eller andre produkter som gir fysiologisk avhengighet. Men for meg er ett av de viktigste valg jeg har gjort i mitt liv å erklære meg «sukkeravhengig». Uvane eller avhengighet spiller det noen rolle? Som overvektig var det et enkelt ord jeg kunne forholde meg til, og som overbeviste meg om at det var nødvendig å kjempe imot. Jeg hadde en knagg å henge det på. Fortsett å lese Kan du spise sukker med god samvittighet?
