Jeg er selvutnevnt verdensmester i «planlegging og tilrettelegging»! Den kompisen som jeg har dratt på ferietur med flest ganger satte det på spissen en gang. Han sa jeg planla 90% av alle skritt jeg skulle gå når vi var på ferie på Rhodos. Han overdrev selvsagt, men jeg elsker slik humor.
I vårt prosjekt må jeg alltid ha noe å se fram til for å motivere meg for å nå delmålene vi har satt oss. Det kan være en fest med gode venner, eller aller helst en reise. Nye regler er derimot innført i livet mitt. Jeg kan ikke ha fester eller reiser for ofte, men de må porsjoneres ut slik at jeg har noe å se fram til mens jeg gjennomfører treningsarbeidet og fokuset på riktig mat. For ofte belønning er heller ikke bra for å nå mål innen vektreduksjon.
Fra første stund når jeg virkelig endret livsstil for snart 14 måneder siden, så betraktet jeg mine egenskaper innen planlegging og tilrettelegging som en stor fordel. Noe ligger latent i meg, men det er trenbart for nær sagt alle. Jeg får mange spørsmål fra folk på min ferd. De ønsker tips vedrørende sin egen livsstil. Alt for mange sier de ikke har min psyke og pågangsmot, og at dette neppe er noe for dem. De håper det finnes mellomløsninger med spesielt kostholdet. Litt trim skal de alltids klare. Den største feilen de gjør er å si til seg selv at de ikke klarer. Det er nemlig akkurat det de gjør når de forteller meg dette. Det er ikke meg de i realiteten de forteller det til, men seg selv. Visst kan jeg inspirere folk, det er jeg helt sikker på. Man er likevel sjanseløs hvis ikke motivasjonen kommer innenifra seg selv. Motivasjonen må komme fra ens eget hjerte, ALLTID!
På tur med «Audun Automat» og bøljebandet!
Gutta på tur. Fra venstre: Corleone, Audun Automat, Thomas Stavang Pedersen og Egil Arne Sørensen.
Så skulle jeg altså på tur med denne kompisen igjen da. I tillegg var også 2 andre med på reisefølget. Alle har vi felles interesse innen biljardsporten. Klabblaget var håndplukket for å oppleve god energi. Det har betydd mye for motivasjonen min siste 5-6 ukene før avreise. Min største test for å holde meg unna usunn mat siden oppstarten. Vi har utallige turer sammen. Dansketurer, svensketurer, Spania, Rhodos og mange biljardmesterskap. Ingen har jeg hatt det så moro sammen. Stort fokus på godt humør. Begge får gjennomgå hvis man gjør den minste feil, men ALLTID med glimt i øyet. En tur med Audun Automat er garanti for smilerynker og vonde magemuskler i dagevis i etterkant.
Audun Automat heter egentlig Henrik Hagen. Nicket har han fått fra meg og kommer opprinnelig fra Pelle parafins bøljeband. Det er et «ferienick» og brukes kun når vi er på tur og i våre interne samtaler. Han kommer fra Kongsvinger, er 194 på strømpelesten. Kan låtene til Vazelina Bilopphøggers utenat, og tar tekstene fra Flåklypa på rams. Han elsker å prate trøndersk, og er den som kan å prate trønder best av alle som ikke er trønder, med unntak av Rolv Wesenlund da selvfølgelig. Henrik har lenge visst mange av de utfordringer jeg har hatt som ekstremt overvektig. Vi har knapt snakket om livsstilssykdommene som tilhører slik overvekt, men hvilke praktiske utfordringer vet han godt. Ingen har vel knytt skoene mine like ofte som han. Det klarte jeg nemlig ikke gjøre selv. Henrik vet også hvordan det er å dele 120 cm seng med en moskus på 228 kilo. Vi bestilte alltid store lugarer når vi dro på dansketur, men en gang slo det feil. Den største lugaren hadde queen size seng, og ikke 2 senger som vi trodde på forhånd. Ingen av oss husker noe av når vi la oss, men opplevelsen når vi våkna morgenen etter burde ha vært med i en komedie. Henrik er heller ikke av den minste type mannfolk når det er sagt…
Vi mimret litt om «gamle dager» nå når vi igjen var på Kieltur. Ingen av oss glemmer at jeg sendte handleliste til tax free før ombordstigning når vi dro på tur. Turen fra lugaren til tax free var den gang for lang for moskusen. Audun Automat utførte oppdraget med glans, men det aner meg han brukte å besøke noen puber på vegen til og fra for moskusen syntes alltid det tok sin tid. Jeg spurte han i lugaren på denne turen om han kunne hjelpe meg med noe.
«Spørs hva det er»
«Knyte skoene mine»
Jeg fikk bare latter og glis tilbake. Stemninga var satt for lenge siden.
En matglad Audun Automat!
Planlegging og tilrettelegging
Denne gang skulle planlegging og tilrettelegging komme til sin rett. Det gjør det nær sagt med alt her i livet. Vi booka denne turen ca 6 uker før. Det første jeg gjorde før turen var å sjekke hotellene om de hadde trimrom. Jeg skulle være igjen i Oslo på seminar for klubbledere innen biljardsporten helga etter Kielturen. Jeg bestemte meg for å gjennomføre minst 4 timer trening den uka jeg var på tur. Jeg bestemte meg også for at jeg kun skulle spise sunn mat hele uka. Nødmat var med i kofferten fra første reisedag. Nødmat er ost, skinke og kylling/kalkunpålegg. I tillegg hadde jeg også næringsshaker til før og etter trening. Resten av maten får man kjøpt på turen. Det finnes alltid sunne alternativer så lenge man er villig til å lete etter dem.
På hotellene så bugner det som regel av den maten jeg alltid har digget. Frokost og lunsjbuffet med røket laks, eggerøre, roastbiff og annet sunt tilbehør. Kokte egg smugles selvsagt med ut fra frokostsalen. Ingen nekter en selvsikker moskus noen egg når han har bestemt seg for å ha «nødmat» utover seminardagene. Under middagen på kveldene finnes det også alltid sunne alternativer. Dobbel porsjon grønnsaker, og ingen potet er som regel mitt ønske og det går fint. Sausen på maten velger man selv hvor mye man vil smake på. Dette er utrolig hvor naturlig det føles bare man har bestemt seg.
Hva det gjelder mine turkompiser på Kielbåten så tror jeg alle de 3 andre sleit med magen etter den første dagen. Det gjorde ikke moskusen. Audun Automat påstod det var konjakken han drakk kvelden før. Det blir nesten alltid slik sa han. Jeg vet det er en stor sammenheng mellom hva som skjer i «baktuta» og hva man putter i munnen. Jeg er frekk nok til å påstå at pizzaene, potetgullet, baconcrispen og snickersene har mye større betydning for hva som skjer med «baktuta»!
Ei god «baktute» gir godt humør, det har jeg alltid sagt. I fjor høst oppdaget jeg at det er en stor sammenheng mellom kosthold og «baktute». Uten å beskrive noe nærmere så hadde jeg ekstremt godt humør på denne turen…
Til avslutning så vil jeg erklæres turen for godt planlagt og vel gjennomført. Ny inspirasjon og motivasjon er samlet. Alle trenger å leve «normalt» iblant. Jeg elsker utsagnet til en som følger bloggen tett:
«Gode sjakkspillere ofrer gjerne en bonde for å vinne et tårn senere»
Treningsrekord og tur med gutta var det å «ofre en bonde» på kort sikt. Jeg ønsker å knabbe tårnet på lengre sikt. Når alt kommer til alt er dette enda viktigere:
«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»
Første trening med Hitman etter tur. Tirsdag 3. november. Masse overskudd etter ny inspirisasjon og motivasjon. Max- out på push ups.
Corleone.