Rollebyttet – Helt normal galskap!

Tjukkasbloggen 2 november 2014:

Rollebyttet – helt normal galskap..!

Etter ei knallhard treningsuke var det klart for The Ultimate Challenge from Corleone to Ronny Hitman! Jeg må ærlig innrømme hadde jeg vært alene om kampen mot vekta denne lørdagen hadde jeg «skulka»! Hofter/lår var stinne og støle, men når Hitman innkaller så er det bare å underkaste seg samt gjøre riktige forberedelser.

Som en innskytelse må jeg nok engang berømme støtteapparatet jeg har. Hoinnern hadde for andre lørdag på rad tilbudt seg å lage mat etter eventuell treningsøkt.

Hoinnern:

«Drar du på trening lørdag så står riktig næringsrik mat til deg klar på K2 (biljardklubben) til ønsket tidspunkt»!

Så har vi vår dataekspert Tor-Inge «Toro» Johansen som selv ringer for å purre framdrift på bloggsida tjukkasbloggen.no. Han satt hele fredags kveld til kl 02.15 på natta og jobbet med bloggen sammen med meg. Maaaange timer ar han lagt ned i forkant av dette, og kjenner jeg ham rett så blir det mange timer til…….

Ultimate Challenge:

Fredag kveld ble strøsand kjøpt inn til «biljardklubben», det er viktig å være smart og lur på samme tid. Strøsanda fikk vi også brukt til «The Ultimate Challenge». Gjennom uka har jeg ved flere anledninger prøvd å få Hitman til å revurdere hva han skulle igjennom, ihvertfall bruke mindre vekt. Han vek ikke en tomme, «ALL IN» sa han hver gang. «Sulle dulle» hører IKKE hjemme i repertoaret til Hitman!

På veiing kvelden før veide Hitman 101.6 kg og med oppakning skulle han nå bli 168 kg, gå tur/retur Granåsen-Rønningen for så å avslutte med 184 trinn opp hoppbakken! Jeg er ca 10 kg tyngre, men vi kaller det «uavgjort» i belastning da mine kg er mer jevnt fordelt og sådeles mer «komfortable» å bære. Hitman meldte også om smerter i skuldrene pga av belastningen, men jeg er frekk nok til å også kalle det «uavgjort» siden jeg går med smerter i knærne Jeg anbefaler INGEN å prøve dette etter Hitman. Han er topptrent og med relevant fysisk form iforhold til utfordringen som Norgesmester i vektløfting i 2014 i + 40 års klassen.

Hitman og undertegnede rendyrker «nosytfilosofien». Dvs at det ikke er lov til å syte, men alt må foregå innen «rimelighetens grenser» slik som vi har valgt å kalle det. Underveis la vi inn stopp der jeg normalt får lov til å hvile, og vi la inn intervalltrening der jeg normalt må gjøre det. Alt måtte med andre ord altså foregå likt.

Hitmans «tallmanipulasjon» har jeg nå endelig fått på film og det koser jeg meg over. Han har en tendens til å alltid få pausene kortere «enn avtalt», Hvor mye jeg skal spise blir ørlite mindre som en selvfølgelighet osv osv. Han sniker inn ting som om det er nevnt hundre ganger før, men han er sjefen. Likevel har vi fokus på humor rundt dette.

Jeg prøvde meg på gode samtaler underveis slik som han gjør når han motiverer meg, men i en skikkelig motbakke får jeg til svar:

«Æ høre du snakke, men det e helt uinteressant og gidde itj å fokuser på det no»!

Ha ha ha ha, right back at you

Rollene var altså byttet om, jeg som filmskaper/journalist og han som utøver. Endelig fikk jeg se Hitman rødsprengt i trynet, pustende som en okse på jakt etter kviger på våren, og med frustrasjon i blikket. Han beholdt maska meget godt, men jeg leser litt mellom linjene jeg også

Oppe i all fryden min glemte jeg på en måte at jeg måtte gjennomføre alt dette sammen med han. Hitman hadde snakket mange ganger om hvor rått det ville bli med selfie av oss to sammen opp ved toppen ved hoppkanten. Fy søren for en motiverende fyr. Tenk at han er villig til å gjennomføre dette for at jeg tilslutt skal lykkes med prosjektet?

Elleville sener foregikk på toppen ved hoppbakken. Vi var begge i lykkerus. Jeg melder om en dødssliten Hitman som så ut som en pjuskete katt når han satte seg i åpningen i bildøra mi. Det er den samme følelsen jeg har etter ei økt med Hitman etter at djevelen Josef har vært med på trening! Tipper han fikk kjenne det utover kvelden og natta også!

Da vil jeg si til min trener og coach:

» Æ E DRITSTOLT OVER DÆ»!

For en fantastisk støtte du gir meg. Å svikte deg etter dette føles på nåværende tidspunkt som utroskap av verste sort.

PS! Jeg spurte Hitman hvor mange kalorier det var i nakkekoteletter iløpet av turen for det var det Hoinnern hadde på menyen. Ca 150 sa Hitman. Til min store forskrekkelse så jeg at det var over 300 kcal på kvelden. Jeg var i sjokk og måtte ringe Hitman.

» Du spist fettrainna å du ja» sa han som om alt var min skyld. Hvordan skulle jeg vite det, det er jo det som er godt. Men som en god elev hadde jeg kalorier tilgode på kvelden og havnet på tillatt estimat alikevel!

Her er turen:

 

Corleone