Jeg har ved flere tilfeller nevnt at jeg bruker visualisering som virkemiddel for å nå mål og målsetninger. Faktisk er det ca 20 år siden jeg først leste om dette når det gjaldt idrettsutøvere. Dette fattet min interesse og jeg har jevnlig brukt visualisering på ulike plan i livet mitt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har oppnådd mange av av de mål jeg har satt meg, faktisk kan jeg ikke huske hvilke mål jeg ikke har klart å gjennomføre med unntak av helsa mi. Feilen når det gjelder helsa mi har vært at jeg IKKE har satt meg ordentlige mål før høsten 2014.
Noen vil vel prøve «å arrestere» meg når jeg går ut og sier jeg har oppnådd «alle mine mål». Jeg har høye ambisjoner på ulike områder innen det som har vært en stor del av livet mitt, nemlig biljard. Biljard har vært så viktig for meg at det har vært prioritert høyere enn min egen helse. Jeg har vært trener, coach og primus motor i over 20 år. Det har alltid handlet om det å være best for meg. Ikke være best hver eneste gang for det er umulig. Det handler om det å være best over tid. Best sportslig (resultater) og best på samhold. Det har vært drivkraften i meg. Jeg stiller veldig strenge krav til de rundt meg og jeg liker at de stiller like strenge krav tilbake. For de som lurer så er jeg enda strengere coach en Ronny Hitman uten at jeg ønsker å beskrive det i detaljer.
Som coach og motivator har jeg sett opp igjennom årene at de som også jobber mest på det mentale plan i tillegg til det de prøver å bli god på, også vil være best over tid. Selvfølgelig må man ha et vist talent i tillegg, men ingen kommer utenom beinhard jobbing for det å bli best. Det er derfor så få lykkes fordi de ikke er villige til å ofre det som trengs for å bli best. I den forbindelse vil jeg trekke fram Norges beste biljardutøver gjennom tidene, nemlig Vegar Kristiansen. Han er 2 ganger Europamester, har VM medaljer og er norgesmester over 50 ganger. I vårt arbeide som utøver og coach har vi ofte brukt visualisering for å nå de målsetninger vi har hatt. Senest i januar 2014 satte vi oss de råeste målene vi hadde hatt noen sinne for en sesong. Han hadde som mål å vinne Norgescupen, vinne sin 8. kongepokal og å bli europamester i den ene disiplinen som kvalifiserte direkte til VM. Alle målene ble oppnådd og sannelig vant ikke klubben vår Lag-NM nok en gang. Vegar må tenke langsiktig for å oppnå mål igjennom en hel sesong. Jeg bruker visualisering for å motivere han til å holde fokus samt å virkelig jobbe ekstra hardt i de periodene når det butter imot.
Jeg og Hitman driver hverken med noe verdensrekordforsøk eller det å bli verdensmester i vektreduksjon, men vi har selvsagt høye ambisjoner det kan det ikke være noen tvil om. I en stor del av motivasjonsprosessen bruker jeg visualisering for det å kunne oppnå de mål vi har satt oss. Jeg vil nå beskrive 2 hendelser der hvor jeg har brukt visualisering for å ha større sjanse til å oppnå de målsetninger jeg har satt meg. Den ene fra 2005 og den andre fra høsten 2014.
NM i biljard mars 2005!
Allerede tidlig i 2004 bestemte jeg meg for at jeg og klubben vår den gang (Trondheim Biljardklubb) ønsket å arrangere det til da det beste NM innen biljard. Mesterskapet skulle ose av entusiasme og rock` roll. Lokalet skulle fylles til randen med tilskuere og det skulle være stor stemning. I en sport der det slett ikke var uvanlig med en håndfull tilskuere under finalen hadde jeg skyhøye ambisjoner. Det måtte holdningsendringer til i norsk biljard for å kunne gjennomføre dette. Visualisering ble brukt fra dag en for å kunne nå de mål jeg hadde på vegne av klubben vår.
Før 2004 var det nemlig ikke vanlig med høy musikk og høylytt applaus under mesterskap i biljard. Vi kunne høre «knappenåla falle i gulvet» på biljardstevner før dette. Dette ønsket jeg å endre på. På et elitestevne i 2004 stilte stormoskusen seg oppe på tribunen på hjemmebane og tok ordet og spurte deltagerne om de ville være med på et løft for norsk biljard. Ca 30 av Norges beste biljardspillere deltok i stevnet og de måtte være de første til å akseptere forandringer i kutymen på et biljardstevne mente jeg.
Med få unntak fikk jeg aksept for denne forandringen som jeg sa bare i første omgang var akkurat på dette stevnet…
Grunnlaget var lagt for mitt egentlige ønske ca et år etter, nemlig det råeste mesterskapet arrangert i Norge og bonusen måtte være at en av «mine utøvere» vant gull og kongepokal i tillegg. I mitt hode skulle det nemlig deles ut kongepokal i akkurat dette stevnet og i min visualisering så var det uunngåelig at ikke Norges biljardforbund valgte akkurat dette stevnet som det eneste stevnet i året med kongepokal. Jeg måtte søke til forbundet ca 5 måneder før stevnet, men i min visualisering hadde vi fått tildelt stevnet allerede 6 måneder før vi søkte.
Visualisering handler for meg å se for meg at jeg lykkes med de ambisjoner og målsetninger jeg har. Jeg ser for meg selv hvilke klær jeg har, hvordan jeg skal framstå og hvordan både medlemmer i min egen klubb og tilreisende skal framstå. Jeg er fast bestemt på at slik visualisering øker mine sjanser til å lykkes.
NM 2005.
Vi ble tildelt mesterskapet og sannelig skulle det ikke deles ut kongepokal også. Da begynte et vanvittig kjør fra både meg og klubben for å oppnå resten av målsetningene. Det krevde nøye planlegging på alle plan. Vi hadde små ressurser, men hadde likevel skyhøye ambisjoner som klubb. Som overvektig var jeg godt vant med å kle meg «smalere» ved å bruke mørke klær. Denne gang bestemte jeg meg for å kjøre «motsatt power», nemlig ikle meg hvit dress, hvit hatt, hvitt silkeskjerf og sannelig bestilte jeg meg en stokk også. I stokken ble det skjært 4 hakk, et for hvert lag NM gull klubben hadde tatt med meg som primus motor fram til da. Jeg var med på å vinne NM for lag 8 år på rad som coach.
1,2,3 og 5. plass for vår klubb og en stolt primus motor sitter ved siden av.
Stokken har nå 10 hakk, et for hvert lag-NM gull.
I et lokale godkjent for 60 personer fylte vi med 130 tilskuere. Vi hadde røykmaskiner og 2 diskjockeyer. Fra kvartfinalene kom utøverne kom løpende inn i arenaen til egen valgt låt og stående ovasjoner. «Knappnålstida» var et glemt kapitel. Midt i arenaen stod jeg med mikrofon med hele midt kostyme og var over 200 kg. Hvis noen i publikum ikke stod å klappet utøverne inn hadde jeg visualisert meg selv se de hardt inn i øynene slik at de skjønte at det var uunngåelig og ikke gjøre slik som jeg ønsket. Jeg fikk bruk for visualisering på alle områder og kan si med hånden på hjertet at jeg aldri hadde lykkes så bra med visualisering som akkurat denne dagen. Som en stort bonus på hele mesterskapet tok vår klubb både 1, 2, 3 og 5te plass og kongepokal i tillegg.
God morgen Norge visualisert.
Allerede i oktober i fjor høst sa jeg til Hitman at vi skulle på God morgen Norge. Hitman ristet litt på hodet over det jeg sa, men da bare gjentok jeg:
«Jeg og du skal på God morgen Norge»
Ikke ante jeg når det skulle skje, men inne i mitt hode skulle vi dit. I visualiseringen så jeg kun for meg Hitman, Vår Staude eller Signe Tynning. Jeg kunne ikke bruke meg selv i visualiseringen simpelthen fordi jeg ikke viste hvor langt inne i prosessen vi var kommet når det skulle skje. Jeg ante ikke hvor stor jeg var når «vi skulle dit» så jeg unnlot å bruke meg selv i visualiseringsprosessen.
Men Hitman ville ikke forandre seg mye på et tidsrom på 6 måneder til 2 år tenkte jeg. Jeg så for meg akkurat hvordan han skulle være kledd. Han skulle bruke «arbeidsantrekket» vårt, nemlig treningsklær. Håret viste jeg ville være perfekt for det er det jo alltid når det skal tas bilder. Jeg så for meg hans attityde og væremåte. Etter knapt 3 måneder ringte God Morgen Norge og resten er historie.
Så hvordan kan jeg være så frekk «å forutse» dette? Etter å holdt mange foredrag og selvutnevnt superekspert på det å være overvektig, og sammen med Hitmans kompetanse og balast i livet hadde jeg stor trua på at vår historie var interessant. Overvekt er et sterkt voksende samfunnsproblem og vil være høyaktuelt tema kanskje for all framtid. Etter å ha delt hemmelighetene til en moskus på over 225 kg, samt vært helt ærlig så hadde jeg stor tro på at dette skulle skje. I mitt hode handlet det bare om tid. Jeg har brukt denne visualiseringen veldig mye i min motivasjonsprosess. Faktisk har det vært meget spennende å visualisere et mål jeg ikke viste helt når skulle skje og om det kom til å skje i det hele tatt. Men i min visualisering skulle det skje, vær aldri i tvil om det. Det tok halvparten av tida jeg trodde var mulig…
Når det gjelder visualisering veksler jeg mellom det å se mål direkte igjennom mine øyne og det å se meg selv utenfra. Er det et ønske og en målsetning om hvordan omgivelsene skal opptre så ser jeg det alltid igjennom mine øyne. Jeg styrer liksom situasjonen eller den ønskede oppnådde situasjon gjennom mine egne øyne, og det er jeg som har hånden på rattet. Jeg visualiserer at omgivelsene opptrer slik jeg ønsker. Er det jeg som skal opptre på en spesiell måte eller ha en spesiell attityde så ser jeg det utenfra og på meg selv. Jeg er vant til å jobbe langsiktig og har alltid vist at for å oppnå mål så krever det dedikasjon over lengre tid. I den prosessen så synes jeg det er fantastisk å bruke visualisering for å se for meg hva jeg ønsker å oppnå langt framme i tid. Det gjør meg mer motivert og fokusert og gjør det enklere å holde løpet helt ut. Dette er mine erfaringer som primus motor og coach.
Aksel Lund Svindal visualiserer.
Det finnes både langsiktig og kortsiktig visualisering for oppnå sine målsetninger. Jeg vil bruke Aksel Lund Svindal som eksempel. Uten at jeg kjenner ham personlig vil jeg tro han er et råskinn til å visualisere i sin motivasjon. Han skadet seg for noen måneder siden og svært få trodde det var mulig å rekke VM i alpint. Han gikk høyt ut og sa til omgivelsene at han ønsket å delta til tross for at nesten all ekspertise sa det var umulig. Aksel Lund Svindal kom til VM han og var heller ikke langt unna pallen i første kjørte øvelse (super-g). Hans første visualisering vil jeg tro gikk på prosessen for å komme til VM. Den neste blir så det å visualisere løypa fra toppen før han setter utfor. Jeg har mange ganger sett alpinister leve seg inn i løypa noen minutter før start. Jeg er helt sikker på de visualiserer løypa kvelden før i senga før de legger seg til å sove også. For alt jeg vet drømmer de også om løypa, det å ha beste tid og det å stå øverst på premiepallen. Alpinister har lenge vært store forbilder for meg når det gjelder visualisering. Heldige meg som har fått med meg karrieren til Kjetil Andre Åmodt og Lasse Kjus.
I et møte som jeg betrakter som viktig er min ambisjon å alltid stille best forberedt. Jeg har flere ganger sagt at man skal være nytrena til et viktig møte. Ingen plass visualiserer jeg så godt som når jeg trener. Jeg har også sagt at trening gjør mer intelligent. Jeg mener at å ha disse faktorene på plass så øker sjansene til å oppnå det man ønsker betraktelig. Visualisering er en meget viktig ingrediens for det å oppnå sine mål er min filosofi.
Jeg er nå inne i en ny visualiseringsprosess. Denne gang har Hitman vært råskinnet og sagt vi skal tilbake til God Morgen Norge når våre mål er oppnådd. Denne gang kan jeg også bruke meg selv i visualiseringsprosessen.
«Who dares wins»
Corleone