Jada, jeg vet jeg ikke ser atletisk ut, men dette er starten på noe veldig bra!
Gleder meg til Hitman kler på seg vest og ryggsekk og utjevner oddsene litt
Se den herlige energien til Ronny Hitman Fevåg! Må jo opp når the crazy man pusher. La meg presisere at vi gikk nesten 7 km før dette. Ikke tro han lot meg være i fred iløpet av de 7 km heller.
En fantastisk herlig dag i går med restitusjonstur sammen med Pål «Fast Eddie» Nyheim. En times tur i området Hestsjøen helt uten djevelen Josef tilstede Mentalt overskudd ga også energi til å ta «tullebilde» der jeg liksom stod fast i myra. Det forteller litt av energien jeg har om dagen. Å legge meg ned på «firafotan» rett ned i bløtt skogsterreng i slutten av oktober var utenkelig bare for kort tid siden. Fast Eddie må nok være med på mye tull på fredagsturene framover
Ellers så går kampen om å komme i mål kalorimessig bedre og bedre. Hitman har lært meg mange triks slik jeg sparer kalorier til slutten av kvelden. Å legge seg skrubbsulten er ikke et godt alternativ og kan oppleves som en lidelse. faren for «sprekk» økes dramatisk ved å ikke ha kalorier «tilgode» på slutten av dagen.
Så over til dagens økt i bymarka. Avtale om «kosetur» sammen med Josef Hitman Fevåg. Kosetur tror jeg hva jeg vil om har jeg lært meg. Kosetur er en sterk advarsel om faenskap i positiv forstand, men det har jeg lært meg til å like. Det er nettopp det som trigger meg. God motiverende prat fra coachen mens jeg lå en meter bak og pusta og pesa som en okse. Han fortalte meg om at jeg var ut av fase en som eleven hans. Han har kartlagt mine begrensninger (for øyblikket), men også mine muligheter sier han.
Fra Granåsen opp mot Rønningen gård ble det innlagt intervalltrening. For en moskus av mitt kaliber blir det å prøve å holde samme tempo i svak motbakke som på flat mark. Det er det som er ståa nå. Et minutts pause har en lei tendens til å ALLTID være 50 sekund og ALDRI 1 min og 10 sekund.
Jeg prøver meg på å nevne hans evne til å ta kortere pauser «enn avtalt»!
«Itj lær mæ ka et minutt e, det veit æ fra mi ega trening»
Meg: «Æ trur itj du kan klokka helt, det e mitt inntrykk, men du e sjefen».
Siste bakken opp mot benkene bak Rønningen gård ble intervallmodus. For en tulling tenkte jeg. Vaffellukta slo imot oss som en vegg.
«Kjenne du lukta» spør Josef.
For en fyr tenkte jeg, er han dum. Føltes som jeg hadde vært på øde øy uten mat i ei uke, og endelig skulle få spise, men få beskjed om at det var bare kvinner og barn som kunne få mat……….
3-4 min pause, motiverende prat så mye høyere tempo nedover mot Granåsen igjen. Det føles ihvertfall ut som et mye høyere tempo, men det er litt irriternde når mødre med barnevogn raser forbi langs stien. Vi kose oss læll, æ ska f..en mæ vis dæm ja….. te slutt
Josef: «Vi tar pause på tribunan i hopppbakken no».
NÆI tenkte jeg, pause betyr bråk. Hmmmm, jeg slapp unna, hurra. Jeg sa idet jeg skjønte vi skulle tusle ned til bilen:
«Æ veit du ska plag mæ opp trappan der en dag»!
Riktig sier Josef, «DU SKA OPP DER NO»!
WHAT, seriøst??? Yes, når du er ferdig så er det slutt for i dag, det er garantert.
Jeg skal love dere jeg kalte Josef mange rare navn i hodet mitt på turen opp……
MEN Æ KLART DET. 184 trinn opp med bratte trapper. Et trinn for hvert kilo jeg starta med i samarbeidet med Hitman. Hvilken symbolikk
Jeg utfordra Hitman på toppen og han har tatt imot utfordringen.
Han skal ha på seg «vektbelter» på 30 kg samt ryggsekk med 30 kg å gå tur sammen med meg. Det blir ca 160 kg totalt på Hitman det. Da skal vi gå trappene ja, DET HAR JEG BESTEMT!
Fy flate for en rocka dag! NYDELIG!
PS! Når jeg går tur over 1 1/2 time må brystvorter tapes, hvis ikke sår pga av «gnissing». Jeg har nå begynt å tape brystvortene bare Josef inviterer til kaffe, vet jo aldri hva tullingen finner på
Corleone