Drittsekken Josef

Jada, jeg vet jeg ikke ser atletisk ut, men dette er starten på noe veldig bra!

Gleder meg til Hitman kler på seg vest og ryggsekk og utjevner oddsene litt

Se den herlige energien til Ronny Hitman Fevåg! Må jo opp når the crazy man pusher. La meg presisere at vi gikk nesten 7 km før dette. Ikke tro han lot meg være i fred iløpet av de 7 km heller.

 

En fantastisk herlig dag i går med restitusjonstur sammen med Pål «Fast Eddie» Nyheim. En times tur i området Hestsjøen helt uten djevelen Josef tilstede Mentalt overskudd ga også energi til å ta «tullebilde» der jeg liksom stod fast i myra. Det forteller litt av energien jeg har om dagen. Å legge meg ned på «firafotan» rett ned i bløtt skogsterreng i slutten av oktober var utenkelig bare for kort tid siden. Fast Eddie må nok være med på mye tull på fredagsturene framover

Ellers så går kampen om å komme i mål kalorimessig bedre og bedre. Hitman har lært meg mange triks slik jeg sparer kalorier til slutten av kvelden. Å legge seg skrubbsulten er ikke et godt alternativ og kan oppleves som en lidelse. faren for «sprekk» økes dramatisk ved å ikke ha kalorier «tilgode» på slutten av dagen.

Så over til dagens økt i bymarka. Avtale om «kosetur» sammen med Josef Hitman Fevåg. Kosetur tror jeg hva jeg vil om har jeg lært meg. Kosetur er en sterk advarsel om faenskap i positiv forstand, men det har jeg lært meg til å like. Det er nettopp det som trigger meg. God motiverende prat fra coachen mens jeg lå en meter bak og pusta og pesa som en okse. Han fortalte meg om at jeg var ut av fase en som eleven hans. Han har kartlagt mine begrensninger (for øyblikket), men også mine muligheter sier han.

10710724_615888128533152_7564360348166134379_n

Fra Granåsen opp mot Rønningen gård ble det innlagt intervalltrening. For en moskus av mitt kaliber blir det å prøve å holde samme tempo i svak motbakke som på flat mark. Det er det som er ståa nå. Et minutts pause har en lei tendens til å ALLTID være 50 sekund og ALDRI 1 min og 10 sekund.

Jeg prøver meg på å nevne hans evne til å ta kortere pauser «enn avtalt»!

«Itj lær mæ ka et minutt e, det veit æ fra mi ega trening»

Meg: «Æ trur itj du kan klokka helt, det e mitt inntrykk, men du e sjefen».

Siste bakken opp mot benkene bak Rønningen gård ble intervallmodus. For en tulling tenkte jeg. Vaffellukta slo imot oss som en vegg.

«Kjenne du lukta» spør Josef.

For en fyr tenkte jeg, er han dum. Føltes som jeg hadde vært på øde øy uten mat i ei uke, og endelig skulle få spise, men få beskjed om at det var bare kvinner og barn som kunne få mat……….

3-4 min pause, motiverende prat så mye høyere tempo nedover mot Granåsen igjen. Det føles ihvertfall ut som et mye høyere tempo, men det er litt irriternde når mødre med barnevogn raser forbi langs stien. Vi kose oss læll, æ ska f..en mæ vis dæm ja….. te slutt

Josef: «Vi tar pause på tribunan i hopppbakken no».

NÆI tenkte jeg, pause betyr bråk. Hmmmm, jeg slapp unna, hurra. Jeg sa idet jeg skjønte vi skulle tusle ned til bilen:

«Æ veit du ska plag mæ opp trappan der en dag»!

Riktig sier Josef, «DU SKA OPP DER NO»!

WHAT, seriøst??? Yes, når du er ferdig så er det slutt for i dag, det er garantert.

Jeg skal love dere jeg kalte Josef mange rare navn i hodet mitt på turen opp……

Like før bestigning og jeg skjøte lite hva jeg hadde i vente

MEN Æ KLART DET. 184 trinn opp med bratte trapper. Et trinn for hvert kilo jeg starta med i samarbeidet med Hitman. Hvilken symbolikk

Jeg utfordra Hitman på toppen og han har tatt imot utfordringen.

Han skal ha på seg «vektbelter» på 30 kg samt ryggsekk med 30 kg å gå tur sammen med meg. Det blir ca 160 kg totalt på Hitman det. Da skal vi gå trappene ja, DET HAR JEG BESTEMT!

Fy flate for en rocka dag! NYDELIG!

PS! Når jeg går tur over 1 1/2 time må brystvorter tapes, hvis ikke sår pga av «gnissing». Jeg har nå begynt å tape brystvortene bare Josef inviterer til kaffe, vet jo aldri hva tullingen finner på

Corleone

10731054_615888051866493_9209017881487287683_n 10628047_615888081866490_3418966782720727538_n 10469087_615887971866501_1609854756640968770_n 10355016_615888028533162_3788228266149026912_n

På tide å ta ansvar selv

Etter en tung søndag der jeg strevde for å komme i mål med kalorimålet hele dagen. Lite søvn natt til søndag og er man lenge våken blir man lett sulten. Hadde en god samtale med Ronny Hitman søndag ettermiddag, og jeg «landa» der jeg skulle. Jeg merker at søvn er meget viktig for restitusjon.

Mandag formiddag var jeg «en ny mann» etter ei god natts søvn. Knaill trening både med Hitman og Josef. Følte det var en og samme person denne gang så la meg kalle coachen «Josef Hitman» akkurat denne økta. Knaill trening som virkelig pushet meg. Hitman har en jæ..lig irriterende pekefinger skal dere vite. Hver gang jeg «jukser» kommer pekefingeren og stopper albuen, armen, ryggen osv. Øvelsene må gjøres perfekt ( ut ifra mitt utgangspunkt). Dobbelt irriterende når han kjører en finger på armen og en i ryggen. BUT I LIKE IT, «no pain no gain»! Hitman ga meg treningkast 5 for treninga, det meste av fratrekket i karakter var fordi jeg ikke husket å ta med treningsdagboka. Som god coach kom korreksen etter trening. Jeg gir terningkast 5 tilbake. Jeg varsla nemlig forrige trening at det må være skoskei i garderoben. Det var deilig å kommandere Hitman etter skoskei, ha ha ha Hele fratrekket i hans karakter handler om skoskeia ja, resten var perfekt! Til de av dere som driver treningssenter som leser dette: Skoskei i garderoben er et must, jeg utdyper ikke dette mer

Etter trening i går bølget endorfinene i kroppen. Jeg er normalt en selvgående mann, men jeg ønsket svært gjerne vise dette til Coach Hitman! Jeg kan ikke forvente at hverken Josef eller Hitman svirrer som et helikopter over hodet på meg i dette prosjektet. Jeg ville dedikere ei egen økt til Coach Hitman uten at han ba meg om det. Vi har allerede knyttet veldig spesielle bånd føler jeg. Skal jeg nå min oppgave med 5 kg på et år så må jeg stå på. Hitman har jo sagt at de 50 andre kiloene er hans bidrag.

63731_613935255395106_3679038765504305671_n

2 dager/økter har knyttet oss sammen å en spesiell måte føler jeg, og jeg måtte velge en av de. Enten dro jeg ut i myra, gikk meg bom fast og sendte en selfie derfa, eller så måtte jeg bestige Geitfjellet. Heldigvis for både meg og norsk luftambulanse valgte jeg Geitfjellet! Jeg bestemte meg for regler for turen allerede i går. Jeg skulle gå alene og jeg skulle ha med min egen mentale Josef. Den mentale Josef tillot meg å ta pauser på turen opp (det må jeg ha). Men alle pauser måtte taes stående. «No pain no gain», eller «INN I SKJITEN» som vi sier når vi har treningssamling i biljard!

Jeg listet meg rundt som «et snikende ullteppe» i forhold til Hitman på sms/ facebook i går kveld. Jeg ville ikke at han skulle sende meg motivsjonsmelding og ta fra meg æren, og heller ikke slik at det jeg mister av vekt på turen kommer på hans kvote. MEN, motivasjonsmelding kom den, svarte tenkte jeg, nå tar han æren for planen min. Jeg kopierte mine notater og sendte sms til meg selv som bevis. Ikke f…en om han skal få tatt fra meg denne :-

Kl 09.43 startet turen. 1 time 2 min opp, totalt 2 timer 6 min opp og ned inkl næringspause på toppen og uttøyning. I DID IT!

Resten av dagen forgår i «gåsegang», men med et fantastisk humør

Jeg dedikerer til Ronny Hitman, du trigger meg!

Veiing om 2 dager.

10450343_613935348728430_4750140007187463034_n

PS! Jeg er heldig Mens jeg sitter her og skriver kommer Kristin Harepus surprise innom biljardklubben, og hun har bestemt seg for å lage laksewok ala Harepus, el fantastico! Jeg fikk med meg et måltid hjem til kvelds også

Corleone

10173701_613935318728433_7912984720643914280_n 10431495_613935275395104_232155651543325924_n 10665376_613935292061769_7194121589356655192_n

Takk for inspirasjon til blogg

Takker for inspirasjon for å starte blogg. Vi har nå kjøpt domenet tjukkasbloggen.no samt webhotell. Vi er enda ikke igang, men første steg er tatt. Vi takker min gode venn og alltid hjelpsomme Tor-Inge «Toro» Johansen for hjelpa så langt (og enda engang )

Natt til i går sleit jeg som f…en etter monsterøkt sammen med Josef dagen før (Geitfjellet og styrketrening). Våkna kl 04.30 og vagga som ei gås til toalettet. Ny skogstur som var booket (i går) var nærmest utenkelig. Kl 08.00 spilte kroppen litt mer på lag, men fortsatt langt igjen til tur. Åpna facebook før jeg la meg nedpå igjen og fikk litt sjokk! Masse støtteærklæringer fra dere der ute, og da tenkte jeg:

«No blir det umulig å ikke gjennomføre skogstur, det her er en forpliktelse»! Så takk for motivasjon og inspirasjon til alle dere som sender hilsninger og heiarop

Turen var sammen med Pål » Fast Eddie» Nyheim. En av mine viktigste støttespillere selv om han enda ikke er nevnt. Fast Eddie er den som har gått mest skogsturer med meg siste årene og helt sikkert vært en av de største bidragsyterne til at utgangspunktet mitt ikke var enda verre enn det var denne gang. Han er i mye bedre form enn meg, men turene foregår alltid etter mine premisser, så takk for støtten siste 4-5 årene. Fantastisk tur i knall vær, frost i bakken, null grader, men moskusen går enda i shorts.

10703739_612468508875114_4678348124816273824_n

Underveis har jeg fått fantstisk støtte og coaching av Ronny Hitman. Ingen kjære mor, men kjære mor gir ingen resultater. Det som var bra nok i forrige uke er ikke bra nok nå. Vi har valgt å kalle det «temposkifte i livet». Nye ting som jeg lærer betyr nytt «temposkifte». Det som var uvant i forrige uke er jeg nå vant med, mens nye ting hele tiden kommer. Må innrømme jeg sleit fælt med sult forrige helg, ingen sympati hos Josef. Dagen etter hadde han likevel «litt sympati» og forklarte meg hvorfor samt ga meg motivasjon til at dette er riktig vei. Jeg stoler 100% på The Hitman!

I dag ble ny hjemmelekse utført. Treningsdagbok er anskaffet etter krav fra Hitman. Etterpå hadde jeg god gammeldags styrketrening uten Josef tilstede. Herlig å kose seg alene, men må innrømme jeg savna Josef bitte litt. Håper INGEN forteller Josef om savnet, jeg tror ikke han er på sosiale medier.

1510803_612468668875098_8854086342246771602_n

Jeg føler allerede framgang med den fysiske formen. Jeg tjuvstarta jo trening 14 dager før jeg møtte Hitman. Litt lettere å ha på seg sokker/sko, litt lettere å reise seg etter mageøvelser, letter å komme seg ut av senga osv. Utgangspunktet er mye bedre enn i 2008, men jeg er langt ifra noen toppidrettsutøver. Målet i februar er å gå på truger. Truger er uaktuelt på nåværende tidspunkt (ja, jeg vet at det ikke er snø), pga at jeg ikke klarer å få de på meg enda. Å feste truger er mye verre enn å ha på seg sokker, but I`ll be there!

I kveld er det nye utfordringer! Selskap hvor det serveres mat! Ingen problem, det er Kristin Harepus som lager mat og serverer gjestene, hun vet hva jeg trenger

«Ingen blir god alein»
«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

10629560_612468565541775_4309965337689177188_n 10712765_612468618875103_5830331155338367167_n

Fantastisk uventet støtte

31 dager siden første økt etter syden. 2 ganger første uke, 3 andre uke, så 4 økter de 2 neste ukene, denne uka er ambisjonen 5, men må innrømme det høres tungt ut etter økta med Ronny Fevåg i går! «I mårra klare du sannsynligvis itj å træn», sa Ronny. Vagga som ei gås på toalettet i natt, rista litt på hodet, men smilte med godglimtet likevel

Pause allerede den andre dagen av 7, og med ambisjoner om 5 økter denne uka er bak skjema! Fikk hendvendelse fra min gode, gamle venn Stig «Stigen» Johansen seint i går kveld. Skogstur i dag ble booket. Føttene var ok de, ikke fantastisk men ok!

For en herlig tur og opplevelse. Stigen har iløpet av de siste 2 årene gått ned fra 146 kg til «nittisju og et halvt» . Her er vi nøye ja sa jeg, jeg er førti to og et halvt år jeg svarte jeg

Stigen har masse kunnskap om både gå ned i vekt og det aller viktigste, hvordan stabilisere seg på ønsket nivå. Jeg sugde til meg kunnskap. Videre kunne han fortelle meg om motgang som kommer med tanke på det å trene og trene og ikke gå ned i en viss periode, for så at det plutselig løsner. Da er det viktig med tålmodighet og standhaftighet.

Vi er heldige vi Rune sa han. Vi har et nettverk rundt oss som støtter oss. Jeg hadde aldri klart dette uten hjelp uten de rundt meg fortalte han videre. Han nevnte fotballaget og en viss Roger som de som motiverte ham mest. Jeg kjenner ikke de personlig, men retter et stor takk til dem fordi uten de har heller ikke jeg fått denne inspirasjonen fra Stigen i dag.

Så til turen:

52 min retitusjonstrening i variert terreng inkl tøying. Ronny har lært meg at tøying skal regnes inn i økta! Etter 10 min var vi klar for 10-12 min med myrgåing. Ikke slik myr som Ronny tvingte meg inn i forrige uke og der jeg stod bom fast, men mer furnuftig myr. Jeg husker ikke helt om det var Ronny som tvingte meg ut i myra, eller om det var jeg som var teit og dum på en gang forrige mandag Alle vet nå at det er lov til å være teit eller dum, men ALDRI begge deler samtidig!

Når vi kom til myra sa jeg til Stigen: «Nå gir du gass og går i fra meg til andre enden av myra». Hæh, vi går da sammen sier han. Nei, du er ene og alene med på denne turen som hare sa jeg. Etter 3 sekund så han godglimtet i øynene mine og smilte tilbake. Du freser over, får opp pulsen og jeg går det jeg klarer bak deg. Når du kommer til enden så kommer du tilbake og møter meg igjen der jeg har kommet. Det motiverer meg. Stigen satte fart, moskusoksen brautet seg på, pustet og peste, og gikk det han klarte. Etter 7-8 minutter gikk vi sammen igjen resten av turen:-)

For et hærlig terreng sa Stigen, dette ønsker jeg gjøre flere ganger.

Tjukkaser trenger også uttøying, og «man tager hva man haver». På det ene bildet brukes dekket som støtte for å tøye lår. Aldri verden om jeg får opp foten slik som i gamle dager, ENDA!

Jeg og Stigen avtalte trugetur i midten av februar. Perfekt for 2 stk på ulikt nivå fysisk. Det er minst halvparten så tungt å gå i sporene til den foran seg, Stigen først og jeg etter. Da får vi begge kjørt oss. Jobben min blir å bli «lett nok og god nok form» til truger til den tid, det er et av mine mål!

Så langt har jeg benyttet meg av både harer og harepuser. Selv har jeg vært både gås, bamse og moskus. Lurer fælt på hvor dette ender;-)

Til Ronny: Æ KOM MÆ UT JA!

Corleone

10644825_610235822431716_7615375463186068287_n 10710979_610235865765045_3585760708195708588_n

Spill på lag med dine omgivelser

Takker så mye for oppmuntrende støtte her inne på facebook, sms, pm og ellers rundt meg i hverdagen. De nære meg har vært fantastiske til å stille opp med tilrettelegging av sunne måltider samt EKTE interesse for mitt ve og vel!

Jeg har tatt et valg om å kontakte Personlig Trener/Mentor/Coach og samtidig allerede fått en kjempekompis. Forutsetningene var meget gode da vi har vært kompiser fra ungdomstida, spilt på samme fotballag, vært på ungdomsfester og sannsynligvis jaktet på de samme damene langt tilbake i det forrige årtusen Uansett vet man ikke om kjemien stemmer etter så mange år, men det har det gjort. Min mentor var hverken trist, kjedelig og ikke «kristen». Kristen er selvsagt ikke et skjellsord, men som sagt er det liksom ikke meg.

Det er nå knapt 4 uker siden jeg tok skrittet å kontakte Ronny Fevåg og 17 dager siden vi møttes personlig. Etter det har vi vært på 2 skogsturer sammen (denne uka) samt hatt mye dialog underveis. Neste skogstur er allerede planlagt. Mye kunnskap om kosthold er så langt formidlet, men der svært mye igjen. En helt annen verden har møtt meg, men alt har så langt vært veldig overkommelig. Det viktigste budskap Ronny hitill har gitt meg er at jeg må være villig til å underkaste meg en coach/mentor. Et scenario jeg slett ikke er uvant med, men da har det nesten alltid vært andre veien. Tradisjonelt har jeg vært konservativ på slike ting, men det har luringen klart å snu meg sakte men sikkert.

Jeg skulle ikke skrive om slikt på facebook, ikke veie/måle meg og ihvertfall ikke gå til legen hvis jeg ikke var svært sjuk. Jeg er et typisk mannfolk og går ikke til legen hvis det ikke er ytterst nødvendig. All denne tankegangen har han allerede snudd den sniken, men jeg har ikke angret så langt, tvert imot. Det har hjulpet meg faktisk nå nylig for å motstå fristelser i svake øyeblikk.

«Spill på lag med dine omgivelser» har Ronny fortalt meg. Støtte fra sosiale nettverk gir en ekstra motivasjon og hvorfor ikke bruke det? Spill på lag med alle som kan motivere deg.

Ronny var «inneforstått» med at jeg ikke ville måle/veie meg, men han hadde en annen plan. Jeg kan ikke hjelpe deg 100% hvis vi ikke vet utgangspunktet for ferden videre. Jeg må vite kroppsammensetningen din for å legge opp løpet videre mht trening, restitusjon og hvile. 80% kosthold og 20% trening er postulat som han allerede har prentet inn i meg gang på gang. Jeg ønsket å snu om på prosentfordelingen til motsatte da jeg er svært glad i trening, men ikke er så flink med kosthold. Jeg prøvde bestikkelser og overtalelse, men kverulanten vek ikke en tomme, for en irriterende fyr…….

Gradvis har han tatt fra meg «halvt usunne» matvarer, mens de verste tok han fra meg med en gang. Potet, brød og pasta. Mat som ikke er fy fy for en normalvektig, men for en som skal ned i vekt. Jeg har kjørt veto på å beholde Tab x-stra, men er inneforstått med at den også skal taes ifra meg. 8 november er datoen. Ronny lover meg gode erstatninger og et bedre liv. Verste av alt så tror jeg nok at sniken tilslutt sier at det nok er bare vann/Farris som duger

Jeg har begynt å ane strategien hans nå og er komfortabel med det. Det som var greit i forrige uke er plutselig ikke greit nå. Han sendte meg bilde av en perfekt middag i forrige uke som han var iferd med å spise. Jeg kontret med bilde jeg også. Selvlaget laks i ovnen, meierismør, og amerikansk blanding kokt i vann. Stolt som en hane kunne jeg vise fram selvlaget mat. Perfekt var svaret fra Ronny. for 2 dager siden kom nytt bilde fra Ronny. Jeg kontret med nytt bilde. Kyllinglår og amerikansk blanding,nam nam og fortsatt like stolt.

«VI DRIV ITJ MED AMERIKANSK BLANDING, MAIS ER FY» får jeg til svar. WTF, er han senil? var jo bra i forrige uke? Forrige uke det sier han, nå er det slutt på det!

Først skrev jeg at det slett ikke var amerikansk blanding. Det var grønne erter, ekstremt gule erter og gulerøtter kuttet i svært små biter. He he he, den går jeg ikke på, du orker ikke å kutte gulerøttene så små, ENDA…….
Skinnet på kyllingen fikk jeg beholde, men det var bare midlertidig det også fikk jeg høre!

Forløpig kostholdsplan har jeg også fått. Jeg var veldig overrasket. Dette klarer jeg lett var mitt inntrykk seint på kvelden og søvnig. Jeg leste nøye på kostholdsplanen så så jeg dessverre at det var forslag på 6 retter og EN måtte velges og IKKE ALLE! Snakk om å havne ned på jorda igjen For et normalt bygd menneske er det slett ikke lite mat. Foreløpig ligger det på en plass mellom 2600 og 3000 kalorier avhengig av sult og aktivitet. Ronny presiserer at vi skal bruke god nok tid på at jeg skal lære og venne meg til dette, innen rimelighetens grenser selvfølgelig. Tror neppe han aksepterer flere år.

Ellers er jeg meget trygg på at veien med trening/kosthold/hvile/restitusjon han setter opp er den riktig. Dønn proff, dønn ærlig, strengt men samtidig overbringt på en menneskelig og overkommelig måte. Gradvis oppgradering av «slavedriveri» er jeg nok derimot forberedt på! Vi har bestemt oss for å ha det moro på veien. Det er like viktig for meg at også coachen trives, kun da får jeg og vi utnyttet hans kunnskap og kvaliteter.

Ellers er det tryggt og godt at han under treningsturer på en meget god måte forklarer hvorfor jeg har vondt i knærne når jeg gjør sånn og sånn. Man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne hvorfor jeg har slitasje i knær. Det kommer ikke av murerarbeid, eller innspilling av mange pornofilmer ihvertfall……..

Jeg vet at det fint går an å leve med slike skader, men må være smart og lur på en gang. Bruke knærne riktig, restituere, hvile, søvn, kosthold, alt er viktig. Jeg har litt kunnskap om dette etter mange år med slike skader, men å ha en proff på laget er meget betryggende. Det virker som om det er obligatorisk å snakke minst 10 minutter om damer på hver tur. Da selvsagt hvor flinke de er til å vaske, stryke klær og lage mat, ingenting annet selvfølgelig

Vi har bestemt oss for å skrive blogg sammen. Ronny som proff PT med bred erfaring på trening/restitusjon/hvile/søvn/kosthold og motivasjon. Jeg med «proff» erfaring fra det å være svært overvektig (+ 225 kg på det meste). Jeg er også litt over middels interessert i plagene til en slik bamse, eller binne om du vil. Jeg har holdt ca 40 foredrag rundt omkring i Norge om hvordan det er å leve med slike plager både fysisk å psykisk. Litt tilbakeblikk fra «gammelt liv» vil jeg plukke fram. Ikke for å skape sympati, men for å sette det hele i et perspektiv. Foredragene (det siste for ca 3 år siden) ble holdt for et profesjonelt publikum, dvs leger, legesekretærer, fysioterapeuter, legemiddelbransjen og folk som jobber med og skal hjelpe overvektige. Jeg tenker alle er i familie, eller kjenner noen med slike problem så hvorfor ikke dele slik kunnskap til flere?

Navnet til Bloggen skal være Rune og Ronnys Tjukkasblogg! Vi har bestemt oss for å være dønn ærlige. Veiing og måling ble foretatt i går og her er de ærlige tall:

Midjemål 161 cm
vekt 184.3 kg

10290194_607896275999004_5961683158854789651_n

Rekorden fra 2007 var + 225 kg og midjemål 175 cm. Ikke alle kan «skryte» av å ha vært nesten like rund som lang (høyde 181 cm).

Ronny har målt muskelmassen min, men jeg vet ikke hva de faktiske tall er enda. Det eneste jeg vet er at jeg har større muskelmasse enn Norgesmesteren i vektløfting Ronny Fevåg. Helt sikkert av naturlige årsaker, men jeg håper at litt av grunnen er at jeg har trenet styrke jevnlig siden mai 2008! At jeg har større muskelmasse enn Ronny skal brukes for det det er verdt. Er han for jævlig til å pese meg med trening og kosthold så skal han få høre hvilken pingle han egentlig er

Innspill vedrørende hvordan starte blogg ønskes. Jeg og Ronny ønsker ikke å gjøre dette halvveis!

Mvh Corleone

1381842_607896259332339_8699248016146022077_n 10386358_607896235999008_1801649566810664268_n