Trening i Oslo med Taekwon-DO ekspert Roy Rolstad!

IMG_3633

Mandag 16 mars var det klart for «kompistrening» med Roy Rolstad som har sort belte i Taekwon-Doe 5. dan. Oppmøte i Oppsal Arena kl 10. Jeg var meget spent hva som møtte meg, ja utenom Roy «himself» da selvfølgelig! Å kalle det kompistrening var vel litt drøyt, for det var ingen tvil om at det var han som var sjef og hadde regien. Han var gjeste PT i Trondheim i jula, og jeg husker godt han frontet attityde under trening for å få framgang. Jeg forberedte meg godt på dette da jeg igjen skulle møte han for ny økt. Godt humør var en selvfølge da jeg betrakter det som mitt varemerke og spesielt under trening. Jeg måtte trekke på smilebåndet flere ganger da han pisket meg hardt fra skanse til skanse under den 1 time 30 minutters lange treninga…

Vi kjørte tøyeøvelser til å begynne med så var det intervalltrening md en god miks av styrke og kondisjon. Han var meget oppatt av at vi skulle bruke kjernemuskulaturen. Før trening hadde han noen spørsmål for «å liksom» kartelegge meg.

«Hvor god form er du i nå» spurte han

«Tja, rimelig grei form og ganske så bra kilo for kilo» svarte jeg.

«Itj prøv dæ» sa han kjapt. Jeg følger bloggen din og du skal kjøres hardt…

Etter dette sluttet jeg å tenke at dette var kompistrening, og viste at jeg måtte underkaste meg en streng trener. Det var ingen tvil om at det var han som var sjef i kampsportsalen…

IMG_3623

Vi kjørte igang med noe som han kalte Tabata. 4 øvelser med 20 sekunders aktivitet og 10 sekunders hvile. Hvile og hvile fru Blom. Han prentet attytyde inn i hodet mitt i hver eneste «pause». Etter dette var det 3 nye øvelser der jeg virkelig fikk kjørt meg. Svetten rant av meg og håndkleet var min beste venn.

Så kom han med dette kjente «PT- strikket». Det er jeg godt vant med, men ikke med slike utfordringer som han ga meg. 6 fulle lengder der han varierte mellom å holde meg helt igjen, kommandere meg i spurt, trekke meg fra begge sider bak mens jeg måtte fortsette rett fram. Fyren herja vilt med meg en periode, men helt uaktuelt å gi noe annet enn et smil tilbake fra meg, no surrender.

En kort pause så var det på med boksehanskene. Innføring i både slag og spark og idet jeg trodde det var pause så var det på med strikket igjen. Da måtte jeg gå salen diagonalt og ta 10 armhevninger med boksehanskene på i enden. Tilbake igjen i bokseringen og da var det vill herjing. Slag, spark og guard satt i system. I tillegg drev jævelen og dyttet på meg samtidig som han sa:

» Hold dæ i ringen, hold dæ i ringen»

«Opp med guarden, opp med guarden»

Jeg glemte guarden og da kom det 2 kjappe ørtæver med putene han tok imot slag og spark med. Jeg hadde ikke sjans å reagere, men ikke f..en om jeg skulle syte,ALDRI! Så på med strikket og nye armhevninger.

IMG_3631

Vi avsluttet med tøying og det har han virkelig peiling på. Denne kroppen har ikke tøyd mye siste 20 årene, men jeg fikk skryt for framgangen jeg hadde hatt siden jul. Jeg trodde han hadde blitt gal da han sa jeg skulle ligge på magen og han skulle gå barfot bak oppe på lårene mine.

«Vi skal myke opp muskulaturen din» sa han bestemt

«Det gjør deg godt»

Om det var godt mens det stod på så sier jeg bare:

UENIG!

Jeg var overbevist om at dette var hevn for at jeg stjal for mye taletid i klassen når vi gikk i samme klasse på ungdomskolen.

Men jeg fikk hevn, ihvertfall trodde jeg det. Jeg skulle nå få gå på hans lår (bak) med mine 146 kilo. Jeg trempet og trampet og jeg så for meg grimasene hans mens han lå med ansiktet ned i gulvet. Da han reiste seg opp så smilte han og sa:

«Det var skikkelig godt»

Etter trening satte vi av en hel time til kaffe og vi snakket mye om mål og målsetninger. Roy er en dreven istruktør og fordragsholder, og jeg sugde til meg kunnskap.

For en dag, og for ei herlig trening og energi. Entusiasmen bobler i kroppen og jeg gleder meg voldsomt til neste gang vi får muligheten å trene sammen. Tusen takk for ditt bidrag Roy!

«Det er ikke lov å syte»

Corleone

Treneren har ordet # 4 – Russerprogrammet

 

knebøy bilde

Da er det på tide igjen med noen betraktinger på Runes progresjon og reisen til 99,9 kg kroppsvekt.

Rune er inne i en god driv om dagen og trener veldig mye. Såpass mye at han nå har fått beskjed om å ta det litt roligere. Dette fordi vi presset på hardt for litt siden og tok ut 4,9 kg vektreduksjon på 14 dager. Det var egentlig en liten testperiode på hvor hardt han kunne trene, samt også en liten reduksjon på kalorier under samme periode. Dermed fikk han beskjed om å øke næringsinntaket sitt med 400 ekstra kalorier i døgnet. Det mener jeg resulterte i at kroppen nå sist måling ikke ville slippe mer enn 1,7 kg vektreduksjon. Runde trengte de kaloriene og kroppen sugde til seg dette som en svamp.

Sett under ett den siste måneden, er det jo langt over minimumsmålet på 1,1 kg pr uke. Det er faktisk helt oppe i 1,65 kg pr uke de 4 siste ukene. Således er ikke noen av oss bekymret for at det er stagnasjon. Vi tenker alltid langsiktig og helsebringende. Dessuten er jeg som trener veldig opptatt av at Rune skal trene maksimal styrketrening i denne perioden. Det gir større gevinster på sikt i forhold til sterk og funksjonell kropp. Men mindre gevinster på muskelmasse og kanskje fettforbrenning akkurat nå denne perioden. Etter endt «russerprogram», som er et rendyrket styrkeprogram med store baseøvelser, markløft, knebøy og push-ups med belastning, er Rune blitt mye sterkere i rundt knær og hofte, og er bedre rustet for å kjøre inn i en fase med mer rendyrket muskelbygging. Da vil muskelmassen til Rune også vokse raskere enn det den gjør i dag.

For spesielt interesserte har jeg sakset ut knebøy-programmeringen her. Der det trenes tung knebøy 2-3 ganger i uken. Første 3 ukene er det økende volum (antall repetisjoner x antall set x antall kg)

De tre siste ukene er det økende intensitet (lavere mengde men økt belastning)

Det er tuftet på et tankesett og med støtte i den senere vitenskapen rundt treningsmetoder av folk med svake knær; de trenger å trene tung styrketrening for å få sterke knær. Dermed blir vonde svake knær, etter hvert sterke knær med mindre smerter.

RUSSERPROGRAM

russer Rune til blogg

 

Vi jobber også ut fra tankesettet om at vi skal være mentalt sterk, som en måte å være på, og sutrer ikke over resultater som ikke går som planlagt. Vi registrerer avvik, og setter på tiltak og handlinger når slike ting dukker opp. Vi er heller ikke redd for å ta sjanser. Vi er heller ikke redd for å ta kalkulerte sjanser. Vi veide fordelene og risikoene opp mot hverandre da vi reduserte kaloriinntaket. Og visste således om det verste som kunne skje dersom det ikke ble planlagte resultater.

I treningsplanlegging er det viktig å tenke prinsipper om å periodisere treningen. Det vil si å trene på en bestemt måte med en bestemt intensitet og belastning, gjerne økende over tid innenfor denne perioden. For så å kjøre ned belastningen og intensiteten litt i en liten periode. Det skaper sykluser gjennom året slik at man kan ha spesielt treningsfokus mot spesielle mål underveis.

Rune skal gå masse turer i skogen/fjellet når snøene smelter, og brenne av masse kroppsfett gjennom slike aktiviteter. Tidligere har han måttet gå i myrterreng og nå i vinter med truger for å ikke få så vondt i knærne. Jeg har satt meg som mål at Corleone og Hitman skal gå i Trollheimen til sommeren, og da er det viktig med knær som tåler litt av hvert av underlag; både sump, grus, kampestein, fjell osv. Det er dumt å gå opp en fjelltopp, for så og ikke å ha gode nok knær til å gå ned igjen. Uansett om Rune da kanskje har sprengt 100 kilos grensa si (225-100 =125 kg), så er ikke jeg i stand til å bære han ned. Det er unødvendig og sikkert rimelig amatørmessig å måtte be hovedredningssentralen om helikopterbistand. Vi har fokus på å få til det vi må få til for å gjøre kule aktiviteter.

Rune er derfor også nå blitt beordret av meg til å roe ned treningsmengden i disse 10 dagene han er på road-trip og holder foredrag, trener med ulike pt-er på Østlandet, og opptrer selv som coach for utøvere i biljard, og treffer på kjente og kjære underveis. For når han kommer tilbake går vi inn i en meget hard treningsperiode og skal jobbe oss opp mot nye personlige rekorder i disse tre baseøvelsene. Han trener nå etter er konkurranse oppkjøringsprogram for rå styrke, og det er ikke noe nybegynnerprogram det. Det krever også sterk psyke å drive å presse seg opp mot maks kapasitet trening etter trening. I tillegg er det ikke rom for å ha en dårlig dag, eller dårlig motivasjon. Da vil han ikke klare å gjennomføre. I så måte må han trene hardt på dager hvor kroppen ikke er 100 % samarbeidsvillig. Derfor må han selv regulere ned Trugeturer og annen kondisjonstrening i forhold til dette programmet. Det er det førende metodiske arbeidet nå om dagen.

Vi er ikke redd for å feile. Det å feile er sjelden en grunn til å gi opp. Isteden bruker vi alle de erfaringene våre til å vokse og forbedre oss, og vi prøver helt til vi får det til.

 

«Ekte forandringer tar tid»

Sportslig hilsen Hitman (Ivan den grusomme)