Mandag 16 mars var det klart for «kompistrening» med Roy Rolstad som har sort belte i Taekwon-Doe 5. dan. Oppmøte i Oppsal Arena kl 10. Jeg var meget spent hva som møtte meg, ja utenom Roy «himself» da selvfølgelig! Å kalle det kompistrening var vel litt drøyt, for det var ingen tvil om at det var han som var sjef og hadde regien. Han var gjeste PT i Trondheim i jula, og jeg husker godt han frontet attityde under trening for å få framgang. Jeg forberedte meg godt på dette da jeg igjen skulle møte han for ny økt. Godt humør var en selvfølge da jeg betrakter det som mitt varemerke og spesielt under trening. Jeg måtte trekke på smilebåndet flere ganger da han pisket meg hardt fra skanse til skanse under den 1 time 30 minutters lange treninga…
Vi kjørte tøyeøvelser til å begynne med så var det intervalltrening md en god miks av styrke og kondisjon. Han var meget oppatt av at vi skulle bruke kjernemuskulaturen. Før trening hadde han noen spørsmål for «å liksom» kartelegge meg.
«Hvor god form er du i nå» spurte han
«Tja, rimelig grei form og ganske så bra kilo for kilo» svarte jeg.
«Itj prøv dæ» sa han kjapt. Jeg følger bloggen din og du skal kjøres hardt…
Etter dette sluttet jeg å tenke at dette var kompistrening, og viste at jeg måtte underkaste meg en streng trener. Det var ingen tvil om at det var han som var sjef i kampsportsalen…
Vi kjørte igang med noe som han kalte Tabata. 4 øvelser med 20 sekunders aktivitet og 10 sekunders hvile. Hvile og hvile fru Blom. Han prentet attytyde inn i hodet mitt i hver eneste «pause». Etter dette var det 3 nye øvelser der jeg virkelig fikk kjørt meg. Svetten rant av meg og håndkleet var min beste venn.
Så kom han med dette kjente «PT- strikket». Det er jeg godt vant med, men ikke med slike utfordringer som han ga meg. 6 fulle lengder der han varierte mellom å holde meg helt igjen, kommandere meg i spurt, trekke meg fra begge sider bak mens jeg måtte fortsette rett fram. Fyren herja vilt med meg en periode, men helt uaktuelt å gi noe annet enn et smil tilbake fra meg, no surrender.
En kort pause så var det på med boksehanskene. Innføring i både slag og spark og idet jeg trodde det var pause så var det på med strikket igjen. Da måtte jeg gå salen diagonalt og ta 10 armhevninger med boksehanskene på i enden. Tilbake igjen i bokseringen og da var det vill herjing. Slag, spark og guard satt i system. I tillegg drev jævelen og dyttet på meg samtidig som han sa:
» Hold dæ i ringen, hold dæ i ringen»
«Opp med guarden, opp med guarden»
Jeg glemte guarden og da kom det 2 kjappe ørtæver med putene han tok imot slag og spark med. Jeg hadde ikke sjans å reagere, men ikke f..en om jeg skulle syte,ALDRI! Så på med strikket og nye armhevninger.
Vi avsluttet med tøying og det har han virkelig peiling på. Denne kroppen har ikke tøyd mye siste 20 årene, men jeg fikk skryt for framgangen jeg hadde hatt siden jul. Jeg trodde han hadde blitt gal da han sa jeg skulle ligge på magen og han skulle gå barfot bak oppe på lårene mine.
«Vi skal myke opp muskulaturen din» sa han bestemt
«Det gjør deg godt»
Om det var godt mens det stod på så sier jeg bare:
UENIG!
Jeg var overbevist om at dette var hevn for at jeg stjal for mye taletid i klassen når vi gikk i samme klasse på ungdomskolen.
Men jeg fikk hevn, ihvertfall trodde jeg det. Jeg skulle nå få gå på hans lår (bak) med mine 146 kilo. Jeg trempet og trampet og jeg så for meg grimasene hans mens han lå med ansiktet ned i gulvet. Da han reiste seg opp så smilte han og sa:
«Det var skikkelig godt»
Etter trening satte vi av en hel time til kaffe og vi snakket mye om mål og målsetninger. Roy er en dreven istruktør og fordragsholder, og jeg sugde til meg kunnskap.
For en dag, og for ei herlig trening og energi. Entusiasmen bobler i kroppen og jeg gleder meg voldsomt til neste gang vi får muligheten å trene sammen. Tusen takk for ditt bidrag Roy!
«Det er ikke lov å syte»
Corleone
