Mandags kveld ble jeg oppringt av Hitman og han hadde en overraskelse til meg tirsdag sa han. Jeg tar imot alle utfordringer fra han «innen rimelighetens grenser» og så fram til hva han hadde funnet på denne gang. Jeg har varslet klart ifra at fallskjermhopp, strikkhopp og henge utenfor kanten på toppen av Domkirka etc er oppgaver jeg ALDRI kommer til å gjennomføre…
Vi kjørte litt utenfor den indre bykjerne og havnet tilslutt hos Trondheim MMA klubb i Båttsmanns Gata 4 like ved Dora i Trondheim.
Inne på klubben møtte vi en ekstremt veltrenet fyr og det viste seg at han var dagens PT. Hans navn er Emil Weber Meek også kalt Hulken, og er et råskinn innen grenen MMA (Mixed Martial Arts). Han hadde plasterlapp over nesa og monsterattityde, men jeg skimtet et smil bak der en plass. Jeg hadde så vidt hørt om denne fyren før, men jeg skulle virkelig få prøvd meg nå ja. I sportens egne fagblader kan vi blant annet lese dette:
«Norwegian powerhouse Emil Weber Meek (5-1) had literally a stunning year in 2013. He fought four times with all of the fights ending the same way: TKO. Three of the knock out wins came in the very first round.»
Han har altså score 5-1 som profesjonell MMA fighter og i den kampen han tapte så brakk han armen, men fortsatte likevel kampen!
Emil Weber Meek | |
---|---|
Statistikk | |
Høyde | 183 cm |
Vekt | 77 kg |
Født | 20. august 1988 |
Hjemby | Trondheim, Norge |
Treningsstudio | MMA Trondheim |
Mixed martial arts meritter | |
Seire | 5 |
Ved knockout | 5 |
Ved submission | 0 |
Tap | 1 |
Presentasjon av Emil «Hulken» Meek.
Jeg skulle altså få trene med Norges beste utøver innen MMA. Dette var helt crazy for hodet mitt og motivasjonen herjet vilt i kroppen min. Jeg var i lykkerus, men litt av et kjør ventet meg. I løpet av 75 minutter så fikk Hulken med god hjelp av innpisker Hitman kjørt meg helt i kjelleren. Hitman fortalte Hulken at vi likte det strengt og hardt tidlig i treninga. Det gjør vi vel ja din tulling tenkte jeg i mitt stille sinn, men på trening er Hitman sjefen, og jeg har ALDRI tenkt å syte over noe som helst…
«Tenk at det er Ronny tenk at det er Ronny»
Hulken fant en fantastisk måte å motivere meg på når jeg ble litt sløv i slag og spark serier. «Tenk at det er Ronny tenk at det er Ronny» sa han, og da fant moskusen nye krefter gang på gang. Hulken hadde selvsagt allerede kartlagt kjemien mellom meg og Hitman og han utnyttet dette for å trigge meg til ekstra innsats. Det at vi har trenet på «attityde» under trening kom nå virkelig til sin rett. Man blir rett og slett superinspirert av å få trene med en utøver med slik attityde, og jeg skal ta med meg dette videre til nye utfordringer jeg blir satt ovenfor i livet.
Etter oppvarming og innføring i både slag og spark ble det intervalløkter med 1 minutts intensitet og 40 sekunders hvile. Det var beinhardt for å si det mildt. Jeg tenker bare for en påkjenning utøvere i denne sporten som kjører 3×3 minutter i rundene. Jeg var opptatt av å tørke svetten, men Hulken sa at her er det bare å svette som en foss. Jeg tror aldri jeg har svettet så mye på 75 minutter som under denne treninga. Det måtte i så fall være når jeg var nærmere 200 kg og var i syden i 40 graders varme og lette febrilsk etter skygge og noe å slukke tørsten med. Det var så intenst at jeg måtte bruke inhalator for astmaen min og det var litt av et skue å prøve inhalator med boksehansker på. Hitman som aldri før hadde brukt inhalator måtte være med i garderoben, riste boksen, sette den til munnen min slik at jeg fikk «frie lufteveier». Etter et kort drag så sa Hitman:
«Sånn, ha deg ut igjen, det er lang nok pause nå»…
Ute i manesjen stod Hulken med sin attityde og ventet og sa:
«Er du klar igjen»?
Ingen sympati for astma fra Hverken Hulken eller Hitman så lenge jeg har medisin og sånn skal det være. Sympati gir ingen resultater og vi kjører den linja stramt. Jeg var i de rette omgivelser for å si det mildt.
Videosnutt fra økten.
Under treninga måtte vi selvsagt positere og det gjøres ved å stirre hverandre tett inn i øynene. Det blir ikke aktuelt at denne lille fyren får stirre meg i senk tenkte jeg og stirra like hardt tilbake. Han er jo bare ca havparten av hva jeg er nå og ca 1/3 av hva jeg var på min største vekt, og hva skal jeg være redd for?? Jeg kaller det uavgjort i stirring selv om jeg kanskje ville tenkt meg om en ekstra gang hvis jeg møtte han i ei bakgate i byen.
Fy flate for ei herlig trening. Tusen takk til Hulken for inspirasjon av en annen verden, du har fått deg en ny supporter. Tusen takk til min trener Ronny Hitman som finner på så mye kult!
«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»
Corleone