Jakten på hovedmålet

10. februar nærmest lovte jeg OL gull 10. mars i videointervjuet før trening. Det betyr i så fall 108.9 kilo etter trening veiedagen 10. mars. Jeg klarte 1.5 kilo på 3 uker sist. Nå måtte jeg klare minimum 2.4 kilo på i realiteten 3 uker. Forrige veiing ble nemlig avløst av bursdagsfeiring og rolig uke i etterkant der jeg garantert ikke gikk ned i vekt. Se videoen å se om jeg er defensiv!

I over 1 1/2 år har jeg hatt denne dagen i bakhodet. Ferden har vært delt opp i delmål etter delmål, men hele tiden har den «Olympiske veiedagen» vært i bakhodet. Det kom til å være den hardeste veiedagen mentalt sett, men ikke fysisk. Rundt meg har jeg hørt «at nå er du snart i mål, det her går greit, det er vel lettere nå? osv. osv. » 108.9 kilo er den vekta som kvalifiserer oss for å kontakte lege/kirurg for å vurdere løshudoperasjoner. I fettvev er det blodforsyninger som øker risikoen ved operasjonene. Det er da mest fornuftig å nå det målet kirurgen estimerte i fjor høst, og ikke tenke på om jeg er fornøyd eller ikke. Sannheten er at dedikasjonen og den mentale belastningen aldri har vært så utfordrende som de siste 2 månedene. I starten av prosessen var smertene i kroppen den tyngste byrden, mens siste halve året har det vært mest utfordrende mentalt.

Ole Einar Bjørndalen er mitt idrettsforbilde. Han søker hele tiden etter forbedringer for å nå de mål han har satt seg. Så lenge han får ut sitt potensiale er han fornøyd. Da spiller det ingen rolle om det blir gull, sølv eller bronse. Jeg har ingen andre å sammenligne meg med enn meg selv, og konkurrerer kun med meg selv. Jeg tar heller en 77. plass i et «verdenscuprenn» istedenfor 4-5 plass så lenge jeg kan få medalje i et mesterskap noen uker senere. Jeg har ved flere anledninger trent knallhardt opp til 1 time ekstra selve veiedagen etter at vi har gått på vekta. Det har handlet om å gjøre det lille ekstra for å nå delmål . Denne  innsatsen har gitt oss mange kilo ytterligere i vektnedgang i det lange løpet.

Olympisk gull!

Jeg driver med toppidrett innen vektreduksjon, det er det ingen tvil om. Jeg ønsker å inspirere andre til sunnere livsstil, dog finne sin egen vei fram til sitt mål. Tilbake får jeg bøttevis med motivasjon og inspirasjon. Å bruke deler av vår oppskrift kan være smart, det er jeg helt sikker på. Vår oppskrift er likevel spesialdesignet for meg og mitt liv, og derfor er det lurt å finne sin egen mal.

Helt siden starten har jeg hatt tvilere rundt meg. Jeg spiser feil, jeg trener for mye, jeg er for selvopptatt eller pr kåt. Før livsstilsendringen skrev jeg ingenting om meg selv på sosiale media og det fantes knapt nok et bilde av meg der ute. Jeg likte å ha livet privat. Ingen fikk legge ut bilder av moskusen med jägermeister, pizza og røyk på sosiale media. Kun i biljardsporten har jeg vært profilert sammen med mine dedikerte utøvere. Da jeg gikk «all in» ønsket jeg derimot å bruke sosiale media som et motivasjonsverktøy. Min store force er planlegging og tilrettelegging, samt å legge strategi for å nå mål. Det er lærbart for nærmest alle å være strateg i sitt eget liv.

Jeg var åpen og ærlig til mine nære venner og familie om ferden jeg var i ferd med å starte på. Eneste måten å nå målene på var å være ærlig, jobbe knallhardt samt å få hjelp fra mine nærmeste. Det hele måtte forgå uten syt og synes synd på seg selv. Ingen orker å ha det rundt seg over tid. Tilbake måtte jeg vise dedikasjon og at jeg var verdt å bruke tid på.

Det smarteste jeg gjorde var å søke ny kunnskap om kosthold, hvile/restitusjon. Hitman har vært genial for meg i så måte. En vinnertype av rang og superdedikert. Han kaster ikke bort tida si på utøvere som ikke er villige til egeninnsats. Hitman ble for øvrig nettopp norgesmester i vektløfting for veteran og tok samtidig bronsemedalje for senior. Han kunne ha vært far til noen av utøverne han konkurrerte mot. Da tenker jeg selvsagt på alder og ingenting annet…

Koble Hitman og moskusen sammen så skal jeg love dere det kan gå ei kule varmt. Det har det gjort mang en gang. Alt handler om å nå de mål vi har satt sammen, ingenting annet. Vi har et kjempeforhold og kjører dønn ærlig linje. Med til historien hører også med at jeg en gang ba Hitman om å skifte til treningstøy og trene sammen med meg istedenfor å ha PT-time. Det var uaktuelt for meg å ha profesjonell time med en trener som ikke var pålogget. Det var nok bare jeg som så han hadde en tung dag. Det handler om det nære forholdet vi har. På samme måte kjenner Hitman meg. De gangene kroppen min ikke spiller på lag er det ikke måte på hvor mye «organisert tøys» han finner på for å ta meg gjennom økta. Kommer jeg derimot med «svartøyan» og er i toppslag pisker han meg rundt som ei fille, og presser ut alt jeg har og litt til. Bare de aller beste trenerne har denne evnen. «Støttende i motgang og kjeft i medgang» er en av hans aller beste kvaliteter sammen med den kunnskapen han har rundt kosthold og trening.

Veiedag

Siste 16 dagene har vi kjørt ketogen diett. Dvs. mat nærmest fritt for sukker. Det betyr ingen shake før eller etter trening. Siste 2-3 dagene før veiing går jeg også «av salt». Det er hardt for hodet og derfor har vi ventet på dette trumfkortet (ketogen diett) fram til den store mesterskapsperioden. Ketogen diett sørger for at kroppen går «konstant» på fettforbrenning istedenfor å ta av karbohydratene vi normalt i kroppen. Det tar normalt noen dager før kroppen havner i ketose alt avhengig hvor nøye man er med kostholdet. Det er en forutsetning at treningen foregår med lavere intensistet akkurat i denne perioden. Ikke en dag siden oppstarten har jeg spist for lite mat, heller ikke nå. Jeg etterstrebde å spise 2500 kcal siste 16 dagene, men klarte det bare 5 dager. Ellers lå jeg på rundt 3000 kcal i snitt. Hovedregelen om å lytte til kroppen er viktigere enn de tall vi har bestemt på forhånd. Det gjelder å være ærlig i lyttingen og ikke lytte «for mye»…

I tillegg til Hitmans trumfkort fant jeg også et trumfkort til. På Hit The Gym trener også mange av Norges beste boksere. Jeg elsker treningsattityden til disse bokserne. De er fokuserte på trening, gjør virkelig jobben og kaster ikke bort tida si på noe som helst under trening. Når vi hører musikk fra Rocky filmene på anlegget så peiser de ekstra på har jeg lagt merke til. Kan ikke skjønne noe annet at det må være nasjonalsangen til bokserne…

En av de dedikerte trenerne jeg har blitt kjent med siste tiden er Erik Rossing. Vi har hatt flere samtaler om nettopp «treningsattitude». Han har skadet foten sin og humper nå rundt med krykker. Det hindrer ham ikke å gjøre jobben sin med stor entusiasme. Pekende med krykka gjør han nå sine instruksjoner. Det er slike holdninger som skaper vinnere.

På tirsdag satt jeg på ergometersykkelen og tenkte gjennom veiedagen og jeg vinket til meg Erik.

«Gi meg ditt beste tips for hvordan bokserne kommer seg ned til matchvekt før konkurranse på en forsvarlig måte»

«Det kan jeg fortelle deg. Superundertøy både under og over, bruk regnjakke og regnbukse, tape igjen ved armene og føttene og jeg lover du svetter»

Erik Rossing

«Kontrollert sinnsyk» er mottoet til fotballtrener Tom Nordlie. Dette er innafor tenkte jeg. Slikt liker jeg. For OL gull må jeg gjøre det «lille ekstra». Kan dette være trumfkortet jeg trenger?

Hitman til Washington

Dagen før veiing ringer Hitman meg:

«Vi har en utfordring. Jeg har fått en once in a lifetime oportunity. Noen kompiser har en billett til Washington til overs, og de vil jeg skal være med. Alt er dekket. Hva gjør jeg?»

«Du reiser på den turen med god samvittighet. Jeg klarer meg. Jeg har allerede booket verdens beste vingman til i morgen i Karl Erik «KEO» Overn. Han har lovt meg å stille så lenge jeg ønsker»

«Skal vi utsette veiing til tirsdag?»

«Helt uaktuelt. Selv om fotballtreneren må være med sin fødende kone så spiller laget kamp. Slik har det alltid vært. Du reiser med god samvittighet. Send meg sms med hvor du skal, jeg tenker bare på morgendagen og kommer til å glemme hvor du skulle».

Da var vi i gang. Fullt fokus.

Så var vi altså klare da. Keo stod klar når jeg kom inn døra på Hit. Vi la strategi for dagen. Ikke for hardt, lytte til kroppen og trylle bort dagen med mannfolkprat. Så mye mannfolkprat ble det at Spifire skrudde opp musikken selv om det var 80 talls musikk. De fleste vet det er veiedag for moskusen når 80 tallet runger over anlegget. Vi skulle kjøre 3 timer i rolig tempo. Dvs rolig tempo på en normal dag, men når vi tenker omstendighetene og forberedelsene var det beinhardt, spesielt for hodet.

Etter 1 time 30 min måtte jeg ha litt næring og drakk litt restitusjonsdrikke. Underveis drikker jeg også litt vann, men ikke mye. Etter 2 timer 35 min varslet jeg Keo om at jeg kunne bare ta 5 min til før jeg måtte vurdere situasjonen. Jeg skulle gå i dusjen, skifte klær og vi måtte veie. Jeg trengte næring hvis jeg skulle fortsette. Jeg kunne maks være 0.5 kilo unna målet for å ta en time til. Næringen betyr i tillegg 0.3 dl med sportsdrikke så da var jeg 0.8 kilo unna målet. Det skal jeg klare på en time. Mer har jeg ikke å gi. Tall over dette medførte at jeg kom til å bryte etter veing.

Når Keo kom ned med vekta satt jeg i underbuksa og ventet og samtidig motiverte meg selv til en time ekstra innsats. Sportsdrikken stod klar uansett utfall. Nå trenger jeg elefantpsyke sa jeg til meg selv.

Jeg hoppet på vekta og garderoben ble fyllt med jubelskrik så de hørte det på hele gymmet.

«VI KLARTE DET. VI KLARTE DET FAEN MEG!!!

Resultater:

Vekt: 108.7 kilo

Vektreduksjon siste 4 uker: 2.6 kilo
Vektreduskjon siste 70 uker: 75.6 kilo
Vektreduksjon siden «all time heavy»: over 120 kilo.

Vi avbrøt selvsagt treninga umiddelbart. OL gull er OL gull. 2 tideler holder i massevis. Nå var det næring og drikke som gjaldt. Etter mitt ønske feiret vi med lunsj på TAG restuarant like i nærheten. De 7-8 eggene som var med meg kastet jeg i søpla umiddelbart samtidig som jeg utbrøt:

«Til helvete med eggene»

Det var maten jeg måtte spise hvis målene ikke ble oppnådd. Etter slik belastning er det viktig med riktig mat. Vi bestilte salat med dobbel bacon og dobbel kylling. Det smakte himmelsk!

Lunsj på TAG: Keo hadde også med seg sin egen vingman på veiedagen, nemlig Tommy Opdal.  Han deltok på hele treningen og fikk nok litt av en opplevelse vil jeg tro…

«Kontrollert sinnsyk»

Sitat Tom Nordlie

Hitman overtalte meg helt fra starten at vi måtte ta bilde i bar overkropp for å dokumentere forandringen. Maks hvert 10. kilo var vårt kompromiss. Orker ikke for mye av disse bildene sa jeg til Hitman. Jeg synes ikke det er vakkert. Du vil takke meg i ettertid var Hitmans beskjed…

Etter lunsj fikk jeg en god prat med Thomas Valø som jobber på Hit The Gym. Han spurte meg et spørsmål som mange har spurt på denne ferden. Svaret er innøvd men treffer blink hver gang:

«Hva skal du gjøre når målene er oppnådd?»

«Da skal jeg rett opp til 250 kilo og gjøre det en gang til. Dette var dritartig»

Corleone