Tilbake til fase 1 som overvektig!

Jeg vil nå ærklære meg tilbake til fase 1 som overvektig. Jeg har tidligere beskrevet de utfordringene og problemene man får i de ulike fasene som overvektig. Dette er mine vurderinger og jeg har brukt fasene som beskrivelse når jeg har holdt foredrag, eller skriver om det på bloggen.

I fase 1 som overvektig er man 15-30 kilo for tung. Dette er vurdert ut i fra min kroppshøyde (181 cm), og at jeg er mann. Er man lavere eller kvinne så er fase 1 mindre, og er man høyere så er fase 1 større. Med til fase 1 hører det med at jeg som smått kan handle sportsklær på f eks XXL. I dag (onsdag 10. juni) handlet jeg for første gang klær i denne butikken. Kul regnjakke for sport er noe jeg virkelig trenger og jeg var meget fornøyd da jeg forlot butikken. Varer som sko, sokker og truger har jeg derimot handlet der ofte. Jeg var meget spent når jeg prøvde jakken, men den satt som et skudd selv om jeg nok enda ikke har «konfeksjonskropp». Størrelse 2 XL i jakke i vanlig butikk» lar seg høre…

Jeg veide inn til 128.8 kilo torsdag 4. juni. Det vil si ut i fra mine vurderinger er jeg nå knapt 30 kilo overvektig. Jeg regner 100 kilo for ei fin matchvekt for meg. Dette må selvsagt vurderes ut ifra muskelmasse, og man kan ikke alltid følge diverse tabeller man leser på forskjellige plasser. Jeg har ca 87 kilo muskelmasse, og jeg må også tape noen kilo muskler for at vi skal nå målet vi har satt oss (99.9 kilo). I tillegg har jeg nok ca 7-10 kilo med løshud som må fjernes kirurgisk. Vi har brukt svært lite energi på hva slike operasjoner innebærer, men rett etter veiing torsdag ettermiddag fikk jeg møte ei koselig dame som har fjernet slik hud både på buk, armer og venter på å fjerne fra lårene. Jeg fikk et meget positivt inntrykk og gruer meg ikke noe særlig til dette, enda vel og merke. Operasjoner vil jeg tro tidligst er aktuelt engang i 2016 og vi vil fortsatt bruke minimalt av energi på dette.

Fra søndagens tur på Geitfjellet med venner og gode støttespillere.

Hva må til for å lykkes?

Å gå ned så mye i vekt krever total livsstilsendring og hard jobb over tid. Helsa må settes på førsteplass her i livet. Jeg har søkt hjelp fra min familie og nærmeste venner. Jeg kontaktet PT som skulle sette det hele i system. Jeg måtte være ærlig om mine problemer, men passet samtidig på og ikke ha en sytete holdning. Jeg ønsket «medvind» i prosjektet ved å ha flere støttespillere. Uansett støttespillere så er det jeg som må ha den store regien over dette prosjektet. Det er jeg som må finne motivasjon til å trene og samtidig spise riktig mat. Mine støttespillere kan inspirere til motivasjon, men den grunnleggende motivasjon må komme fra mitt eget hjerte – ALLTID…

Jeg bestemte meg tidlig for at Hitman, eller noen andre ikke skulle få lov til å ta meg i syt. Jeg skulle ta de utfordringer han kom med på strak arm og vise glede over at han tross alt ville mitt beste. Vi har selvsagt «ærlige tilbakemeldinger» om slitasje osv. Det er et «must» slik at ikke kroppen slites ut. Coachen har vært svært dyktig til å vurdere ting rundt hvile, søvn og restitusjon. Kosthold har likevel vært den viktigste kunnskapen han har lært meg. Kosthold betyr mellom 70 % og 80 % av formelen for å gå ned i vekt. Tren aldri så mye, men slurv med kostholdet så vil det ikke bli mye resultater. Jeg unngår store kilder til sukker (brus, sjokolade), og spiser ikke brød, potet eller pasta mens vi holder på med dette prosjektet. Jeg spiser ris eller søtpotet en gang i uka og i begynnelsen hver 14 dag. Det betyr ikke at jeg har sluttet med det for resten av livet, men må vise måtehold når målene er nådd. Sukker er min verste fiende så der ønsker jeg å være mest mulig «avholds» resten av livet.

Fra tirsdagens trening med Hitman. Full konsentrasjon og øvelsene må gjøres korrekt.

Hitman brukte den første tida til å kartlegge mine skader for så å bygge kroppen min opp over tid. Jeg har stor sansen for Hitmans motto:

«Funksjonell kropp i hverdagen»

Jeg vil også nevne det han sa helt i begynnelsen av prosjektet:

«Det tar tid å gå ned i vekt og tid har vi nok av»

Det fikk meg til å senke skuldrene og å tenke langsiktig. Det har vært en viktig ingrediens for komme dit vi er nå.

Militærpress.

100 kilos vektreduksjon!

Det var et enormt kick å nå vårt neste største delmål. Det er bare hovedmålet på 99.9 kilo som er større enn dette. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har støttet oss med positive tilbakemeldinger her inne på bloggen og på facebook. Vi bruker slike tilbakemeldinger i vår motivasjon og håper vi også kan motivere andre til endret livsstil.

Vi ligger langt foran skjema, men det betyr ikke at vi skal ligge på latsiden framover. Jeg skal spise riktig og trene godt fram til ferien. I ferien fra begynnelsen av juli til begynnelsen av august ønsker jeg å «nulle ut». Det betyr hverken opp eller ned i vekt. Jeg må likevel få smake litt på livet. Det betyr mye for motivasjonen når vi tar høsten fatt. Ville «moskusfester» kan jeg likevel ikke ha for mye av…

Jeg har sagt til de nærme rundt meg at den dagen vi knuser 100 kilosgrensa skal jeg innvilge meg «summetone» uansett hva som står på planen. Jeg tror fredag er en passende anledning. Da får veiinga onsdagen etter gå som den går. Jeg er fornøyd med å «nulle ut» denne 13 dagersperioden for så kanskje ta et par kilo til før vi sier sommerferie 🙂

Nedtrekk.

Strategi ved veiing!

Jeg har fått spørsmål om hvorfor vi veier slik vi gjør. Det vil si at vi veier etter trening selve veiedagen da kroppen sannsynligvis mangler væske i forhold til normalen. Om jeg ikke vil være noe tyngre etter at jeg har drukket vann osv.

Det er helt riktig og jeg skal forklare grunnen. Det handler simpelthen om motivasjon. Det er ikke slik at jeg taper flere kilo fett i løpet av veiedagen, men mest væske. Men «in the long run» så er tapet av fett tilnærmet konstant. Det er det eneste vi bryr oss om. Vi bruker modellen for innveiing slik som de gjør i bryting/boksing/vektløfting. Vi veier inn og «stiller i den vektklassen» vekta forteller oss. Vi veide etter trening første gang (9. oktober 2014), og har siden gjort det slik.
Dette er meget motiverende for da ønsker jeg å trene hardt og lenge selve veiedagen. Konsekvensen vil da være at jeg forbrenner mer fett selve veiedagen enn normale treningsdager, og jeg antar formen også blir bedre (både kondisjon og styrke). Det er opplest og vedtatt at man må presse seg litt for å få framgang.

Det er slik vi gjør det fordi det motiverer oss mest. Andre får gjøre hva som passer best for dem. Hitman presiserer at man må vurdere hvilken fysisk form man er hvis man skal presse seg litt eller mye ekstra. Jeg er i meget god form «kilo for kilo», og for oss handler det om å ta hensyn til de skader og slitasje jeg har i kroppen etter et langt liv som overvektig. Vi leter etter motivasjon hvor enn vi måtte finne det, og søker alltid ny kunnskap som kan hjelpe oss. Som et ledd i motivasjonen kaller vi uka vi veier for mesterskapsuke og selve veiedagen for finalen i mesterskapet.

«Naming is power»

Jeg gleder meg til en liten markering av «100 kilosen» og når jeg står opp lørdag morgen skal jeg bruke vårt mest brukte postulat, nemlig:

«Det er ikke lov å syte»

Video fra pers på tredemølla under tirsdagens økt.

Corleone