Tren variert – del 1

Malen har vært enkel. Jeg har trent halvparten ute og halvparten inne. Begge plasser inneholder stor variasjon for at jeg skal finne glede av det i et langt løp. Nærmest ingen klarer et langt løp med ensidig trening. Den eneste grunnen til det måtte være at man ønsket å bli grisegod i en enkel idrett eller øvelse. Samtidig så vet jeg at også de som er topputøvere i en idrett trener svært variert. Se på våre toppalpinister for et eksempel. De trener svært variert gjennom et år, og både ute og inne.

Det handler om å finne sin egen greie. Det man liker å gjøre mest, eller sagt på en annen måte:

«Det som gjør minst vondt å gjennomføre»

Gjennom fire bloggposter skal jeg forklare hva jeg har gjort for å nå mine mål. Det er opp til deg å tilpasse det til ditt eget liv hvis du finner inspirasjon i det jeg gjør. Jeg sier ikke du skal gjøre akkurat som meg, men gjøre din greie og på din måte. Jeg sier bare at du har større sjanse til å lykkes om du finner variasjon i det du gjør.

I dag skal jeg ta dere med på det jeg synes har vært gøyest og sannsynligvis mest effektfullt for at jeg skulle klare å gå ned 135 kilo. Dere skal få være med meg på tur ute i naturen. Naturen har gitt meg mye bedre form, den har tatt vare på mine knær og ledd på en skånsom måte, og ikke minst den har betydd utrolig mye for psyken min. Før jeg startet ante jeg ikke hvor mye det ville bety psykisk å være ute i naturen.

 

Bli med meg på tur!

Mange påstår at man må trene hardt og til man får blodsmak i munnen for at det skal være effektfullt. Jeg påstår annerledes. I dag skal vi labbe rundt i skogen i over 2 timer og sjekke om jeg blir svett. Samtidig skal vi se om jeg blir sur eller glad mens jeg gjør det som jeg mener er mest effektfullt for å gå ned i vekt.

Alle videoer er tatt av Pål Rune Lien.

Mai måned er den fineste i naturen. Det blomstrer ute og man hører fuglekvitter over alt man beveger seg så lenge det er trær i nærheten. Et av mine største ønsker når jeg startet mitt eget prosjekt var å oppleve fuglekvitter igjen. Jeg måtte bare bli i bedre fysisk form. Den fysiske formen skulle bygges i de omgivelsene jeg jeg trivdes i. I mai måned trener jeg 80% av mine økter ute. Jeg leter etter grunner til at jeg må komme meg ut og ikke omvendt. Er det fint vær er selve turen en glede der og da, og er det dårlig vær er det en tur jeg vil huske i ettertid.

«Fly flate hvor tøff jeg var som var ute i dette været»

Er tanker som går igjennom hodet mitt etter turer i ruskevær. Jeg har tatt meg selv i det mange ganger. Det er ALLTID turene i «dårlig vær» jeg forteller om til de jeg tar med meg i skogen. Regelen min er:

«Turer i fint vær er strålende der og da, turer i dårlig vær er strålende i all ettertid».

Etter 5 minutter er vi midt inne i skogen. Hva hører vi i bakgrunnen?

Å gå i skogen gjør at 2 timer føles ut som en time samtidig som det har treningseffekten av 3 timer. Det er mye tyngre å gå i ulendt terreng og myr enn langs asfalt eller grusveier, og det er mye mer skånsomt. Det gir mye større glede, det bygger motorikk og brenner fett på samme tid. Kan det bli bedre?

Svup – svup – svup lyden fra myra betyr en ting:

«Resultater»

 

Jordvinnende bevegelser!

På 220 kilo var dette et hinder jeg ikke kom over. Turen stoppet alltid her i nesten ett år. Det dannet seg et mål om at en dag skulle jeg klare å gå over.

For over 20 år siden drev jeg med utstilling av hund. I dommernes evaluering stod det nesten alltid at hunden min hadde «jordvinnende bevegelser». Hos oss mennesker ville det bety atletiske bevegelser. Det betydde at hunden min hadde elegante bevegelser og hentet mye terreng for hvert skritt han tok. 80% av treningen jeg gjorde med min hund er akkurat i det terrenget dere er med meg på tur nå. I 1996 ble vi Norsk Vinner i klassen 10-12 måneder. Jeg elsker å si til de rundt meg at jeg er i skogen for å få «jordvinnende bevegelser». Ansiktet ser ut som et spørsmålstegn før jeg forklarer hvorfor. Samme regler for hund og menneske er min forklaring!

Da begynner stigningen. Vi har vært ute i ca halvtime. Jeg gikk denne bakken på over 200 kilo og rett igjennom krattet. Det gikk ikke fort, jeg hadde mange pauser, men jeg kom meg opp. Ca 300 meter med ganske bratt og ulendt terreng venter.

På toppen. Hvem sa man måtte løpe for å bli andpusten?

Så inderlig vakker natur, pusten har tatt seg igjen og hvem husker ikke Jens Petrus fra Jul i skomakergata?

 

Hinder

Etter hvert som jeg ble i bedre form ble løypa utvidet. Jeg hadde færre og færre pauseplasser, og en dag gikk jeg hele løypa uten stopp. Det tok 1 ½ år før jeg klarte den 7 km lange turen uten pause. 7 km er ikke 7 km ute i skogen det skal jeg love dere. Jeg møtte selvsagt mange hinder underveis. Hinder som jeg ikke klarte å passere, men som jeg fikk i bakhodet.

«Bare vent, en dag kommer jeg og tar deg»

Leopardmoskus. Nesten en time ute. Jeg har møtt et hinder som før var umulig å passere. Nå oppsøker jeg det med glede. Er jeg trist? Er jeg svett? Ser det ut som jeg får treningseffekt?

Myr igjen. Det er viktig å ta med seg humøret på tur hvis ikke dreper man motivasjonen.

 

Er det lov med pause i skogen?

Mange lurer på om det er lov med pause i skogen når man er på «treningstur». Jeg vil påstå det er et must hvis det er livsstil man ønsker å endre. Jeg har ingen intensjon om å bli verdensmester i orientering eller ei løpsmaskin. Dette er mer enn bra nok trening for meg og mine mål. På stubben fyller jeg på næring, samler mine tanker, og ikke minst er stolt over meg selv.

Etter 15 min pause, påfyll av næring, samt nyte et nytt og bedre liv, er det på`n igjen. Det tar noen minutter før kroppen går seg til etter såpass lang pause.

 

Motivasjonstriks!

Et av mine viktigste motivasjonstriks er å avslutte all trening på en snill måte. Det siste jeg ønsker å huske fra en tur eller treningsøkt er at det var «lætt». Siste 15-20 minuttene av turen er nesten alltid flatt eller svakt nedover og i rimelig lett terreng.

100 meter igjen til bilen og veldig fornøyd. En moskus på min størrelse har brent mellom 1200 og 1400 kalorier på slik en tur. En harepus vil selvsagt brenne mindre. Alt avhenger av kroppsstørrelse, muskelmasse, intensitet osv. Det skal jeg fortelle mer om i neste del av denne bloggen for da skal jeg trene inne med trener.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Kart over løypa som er temmelig nøyaktig 7 km. Vannet nede til venstre på kartet er Hestsjøen ved Heimdal utenfor Trondheim.