Runes første 5 kgs-markering
Det nærmer seg sommerferie for de fleste; også for utøver Rune Glørstad og hans trener. Jeg må ærlig innrømme at det er krevende for oss begge å holde motivasjonen oppe i alle treningene og møtepunkter over så lang tid, og med den intensiteten. Vi er et team som har forpliktet oss ovenfor hverandre, og sammen har definert helt klare målsetninger. Vi føler vel egentlig begge at skal vi lykkes i arbeidet, så må begge bidra positivt inn i feltet. Det er jo ikke sånn at vi er «maskiner» noen av oss, fordi om treneren vil gjerne at han skal være det. Vi har dager som er preget av også andre utfordringer av ulike slag, slik som er vanlig i livet for de fleste. Rune kjenner meg fra ungdomstiden, og tør å være ærlig. Ærlighet er noe vi begge setter svært høyt i vårt arbeid sammen, og selve fundamentet i bloggen vår er tuftet på det.
Når jeg for litt tilbake kom inn døra på min arbeidsplass og skulle ha Rune som dagens første PT-time satt han som vanlig og varmet opp på sykkelen. Jeg gikk bort og så på han. Han trengte ikke mer enn blikket mitt. Da fikk jeg ærligheten hans i rett i magen. Han så at jeg hadde en dag som var utfordrende og at jeg ikke var helt i toppslag. Som den gode coachen han er, så vet han hva som ofte må til for å få det bedre; nemlig en treningsøkt.
«Jeg kan ikke trene med en trener som ikke er påkoblet! Ronny, gå ned og skift om til treningstøy, la arbeidsantrekket ligge i fred, og så tar vi feel-good treningsøkt sammen.»
Tenk å være så smart, og tenk å kunne bidra tilbake til treneren sin med den velviljen og egen erfaring. Jeg kjente jeg ble både imponert og rørt. Og sant som vi hadde forestilt oss, etter treningsøkta var treneren både påkoblet og energisk. Vi ble til og med mer intelligent sammen etterpå. Og jeg fikk en herlig dag med masse god energi til kundene mine.
Rune er en ekstrem person på mange måter. Ekstrem i sin vektoppgang og i å miste kontrollen over sin egen helse. Han har vært på kanten av stupet. Og da er det så herlig at han er enda mer ekstrem i det å komme tilbake til sin beste utgave av seg selv.
Dette illustrasjonsfotoet sier litt om hvilke påkjenninger det er for skjelettet og leddene å være ekstremt overvektig. Dette er røntgenfoto av en ca. like stor mann som Rune var på sitt største.
Husk at skjelettet er IKKE et bærende reisverk, det er musklene som bærer skjelettet. Musklene springer ut fra skjelettet og strekker seg over et eller flere ledd. Hvis man er inaktiv, slik Rune var i lang periode i livet, vil musklene svekkes og skjelettet vil komprimeres sammen. Spesielt har han merket dette i knær og hofta si. Hvis det i tillegg er slitasje/artroser/forkalkninger, så vil det være mindre støtdemping mellom ulike knokler, noe som gjør bevegelse smertefullt. Jeg er meget imponert over at han holder ut de smertene som kommer under hard fysisk trening, i sine knær og hoft, og rygg. Han vet det blir bedre for hver dag som går, og at det ikke bare holder med slanking i hans tilfelle, uten fysisk aktivitet. Når han nå er sterkere i musklene sine rundt leddene, vil det holde skjelettet og knoklene i posisjoner som hindrer smerte. Det er derfor vi hele tiden har sagt at hovedmålet er å bygge en funksjonell kropp som det går an å ha et fint liv med den neste 43 årene av hans liv. Og ja, vektreduksjon er svært vesentlig i dette også fordi det rett og slett er mindre å bære rundt på av daukjøtt, slik man på folkemunne kaller overflødig fett.
Våre felles kalkyler om hvor han kommer til å ende opp, er en atlet på rundt 99-100 kg. Det er også mine beregninger i forhold til den nåværende muskelmassen han har. Nettopp fordi hans trener er 100 kg tung i dag, og med en muskelmasse på 81 kg, mot Rune sin nåværende svimlende 86 kg muskler. I tillegg har han redusert fettprosenten sin fra ca. 60 % på det meste, til en halvering, og ved sist måling 29 %.
Fra vi startet prosjektet har han kun mistet 5 kg muskelmasse, noe jeg anser som helt enestående. Det utgjør så lite i prosent at det faller inn under kategorien «beholder muskelmasse».
Hva gjelder videre vektreduksjon fra nåværende ca.130 kg og ned 30 kg til, for å nå målet, så må vi ta to ting i betraktning. Han må gjøre inngrep for å fjerne løs hud. Det må gjøres øvre og nedre buk plastikk, brystreduksjon og også bakside armer og innside lår. Det estimerer vi til ca. 7-10 kg løs hud som forsvinner. Det må gjøres under flere omganger, men det er relativt kort «recovery», så han kan være kjapt aktiv etter inngrep. Med andre ord, så mangler han ca. 20 kg for å nå målet.
Når vil dette være mulig? Slik han takter nå, så holder vi oss til målet om 2,1 kg pr 14. dag, altså 4,2 kg pr måned. Han skal «nulle» på ferien. Det vil si å beholde den nåværende vekten, til vi starter opp i begynnelsen av august. Det er halt klart at han må begynne å søke plass til slikt inngrep, straks ferien er over, fordi i desember tror jeg de sist 20 kg er borte for alltid.
Det var det ene. Det andre er at han må også regne med å miste 5 kg muskler i prosessen når vi skal inn, i siste fase etter sommeren, nettopp fordi vi kommer til å endre treningsformen litt mer over på løping og cardio for å få ting til å bli mer komplett.
Ovenfor ser vi nok et illustrasjonsfoto over menn med ulike fettprosenter. Med fjerning av hud, så vil han være rundt 25 %. Men han vil ha mer muskler enn mannen på bildet som har 25 %. I tillegg også litt flatere mage. Det er slike indre bilder Rune har for seg når han er så pass dedikert under arbeidet sitt. Han må se for seg sluttproduktet. Hvis han ikke vet hvor han skal, så kommer han aldri dit heller.
Det er viktig med et sterkt hjerte og god kondisjon. Det er den desidert mest livsforlengende faktoren for et menneske. For å ha en funksjonell kropp, så må det være balanse mellom muskler og styrke, kondisjon og bevegelighet. Jeg husker godt da han startet å trene med meg. Han var så stiv i skuldrene at han ikke fikk til å holde stangen med hendene når den lå på nakken, for å utføre knebøy. Det var simpelthen alt for vondt å kjøre knebøy. Ikke i beina, men i skuldrene. Vi måtte bygge opp med skumgummiputer og ekstra håndklær som vi surret rundt stangen, i tillegg til håndklær som vi rullet i pølse for å legge stangen oppå. For knebøy skulle vi ta, koste hva det koste vil. Nå i dag, har han kun en enkelt skumgummi under stangen, noe som er vanlig for folk med normal bevegelighet.
Når han etter sommeren begynner å løpe litt lengre distanser, så responderer kroppen med å slippe litt mer muskler i tillegg til fett. Det er fordi man gir signal til kroppen om å flytte seg fremover på en mest mulig effektiv måte, og kroppen responderer med å gjøre dette enklere gjennom stadig lavere vekt – også lavere muskelmasse – såfremt han ikke i samme periode øker inntak av kalorier eller spiser feil makrosammensetning mellom fett, karbohydrater og protein, eller for lite vitaminer, mineraler og fiber. Det går ikke an å bestille fra kroppen sin at man skal beholde muskler og bare brenne bort fett. Man må gi kroppen stimuli for å beholde muskelmasse. Det kommer vi fortsatt til å gjøre med styrketrening. Han skal ikke bli en maratonløper, han skal bli en muskuløs atlet som også kan løpe 10 km mosjonsløp.
Siden vi er inn på temaet riktig næring, så vil treneren poengtere noe viktig. Sist veierunde var litt spesiell. Han gikk opp 1 kg. Det skyldes to ting. Det ene er at gangen før det jaktet vi 100 kgs merket, og klarte det etter veldig hardt kjør for kroppen. Dermed fikk han beskjed om å slippe opp litt og spise litt mer mat. I tillegg skulle han få seg en real fest med alkohol for å få en liten «summetone» som han så elegant kaller det. Jeg vet det ble mye alkoholenheter, hvor mye er ikke så viktig. Det ble nok ikke bare summetone, men sikkert fullstendig stille i andre enden av røret.
Hva medførte det? Jo vektoppgang. Den første «failure» siden vi startet. Er det krise? Aldri i verden. Rosenborg går også på et tap i ny og ned. Det er ikke så farlig om du snubler og smeller nesa i grusen. Det som er farlig er om du ligger der nede for lenge og synes synd på deg selv. Rune tørket av seg grusen i trynet og reiste seg raskt. Det er viktig.
Jeg ønsker å trekke frem eksempler med et par andre kunder jeg har som også driver vektreduksjon, eller rettere sagt, mål om det. Men de får det ikke helt til? Hvorfor? Fordi de er veldig flink med trening og sunt kosthold i 5 dager av uka. Så kommer fredag og lørdag, og så sprekker de med alkohol og litt dårligere mat. Da ser vi stadig at vekten står stille, og de når ikke målene. Ukesbudsjettet blir ødelagt i helgene. Skal du klare dette over tid, så må du være svært måteholden med alkohol, fordi alkohol inneholder mye kalorier, i tillegg til dårlige kalorier.
Hans pågangsmot og vilje til å gjennomføre har motivert meg og veldig mange andre til å gi det lille ekstra som må til for å nå nye mål i livet.. Ikke bare på treningsfronten i min egen sportsgren vektløfting, men også for meg personlig innen kjærligheten. Rune er en sosial kapasitet som får folk med seg. Han er høylytt på en god måte. Og konfronterende på en like god måte. Rundt seg vil han ikke ha folk som syter, og gir tydelig uttrykk for det. Dermed får han også god respekt fra de i umiddelbar omkrets. Jeg er så stolt som trener at vi startet opp denne bloggen helt ved oppstart av prosjektet, nettopp fordi vi får så mye tilbake i motivasjon og oppløftende ord fra støttespillere. Uten støttespillere og folk rundt deg til å dele gledene i livet med så er det bare trist og platt.
Som utøver gjør han egentlig mer enn det treneren forlanger. Og han har gjort det over lang tid. Nettopp fordi han nå kan. Han ville det også helt i begynnelsen av prosjektet, men da måtte jeg legge begrensinger på han pga. restitusjon og hvile. Uten riktig dosering av dette hadde det blitt alt for mye og han hadde brent av kruttet. Han synes det er godt å røre kroppen sin. Hvem gjør ikke det hvis men er frisk. Alle som har fått en fin treningsøkt synes det er godt etterpå. Mennesket er bygd opp sånn, fra naturens side. Det gir en lykke- og mestringsfølelse å gjøre så store fremskritt. Her kommer et viktig poeng inn. Istedenfor å bruke sukker og mat for og ruse seg på, bruker han beina fatt og tordner innover de trønderske skoger i all slags vær og vindforhold. Det er noe av den fineste avhengigheten man kan ha i mine øyne. I tillegg til kjønnsdriften hans da som står i full blomst om dagen. Det er også en fin avhengighet, så lenge det ikke går utover treningen vel og merke.
Nå går vi inn i vår siste mesterskapsuke; fredag 3. juli er siste veiing. Om han klarer målet sitt, gjenstår å se. Han har muligheten nå til å gjøre opp regnskapet igjen, med positiv balanse. Og jeg kommer til å se om han gjør den jobben han har kapasitet til.
Vi begge gleder oss til sommeren og skal kose oss masse på ferie.
Hvis Rune fortsatt holder seg til sunn lavkarbomat i ferien, og bestiller f.eks. fisk og grønnsaker, eller biff og grønnsaker. Og hvis han har med seg de vante måltidserstatterne , og tar et par slike under dagen, i tillegg til restitusjonsshakene, som han tar etter hver trening, så vil han klare å nulle i ferien. Da er det også mulig å ta seg et par glass vin til middag i ny og ne.
Og husk Rune; «Du lur itj en luring..!»
HITMAN
