Veiedag 13. mai og hvor mye veier jeg «egentlig»?

Vi liker å ha kontroll på hva vi driver med og kommer til fortsatt til å ha veiedager fra tid til annen. Forrige veiedag var 10. mars og nå var det på tide igjen. Samtidig skal vi forklare litt om motivasjonsprosessene jeg har vært igjennom i forhold til veiedagene.

Egentlig er jeg noen kilo tyngre enn det jeg viser på vekta selve veiedagene, men måten vi forbereder veiing på, og metoden underveis gir oss litt lavere tall enn om jeg skulle veid hvilken som helst annen dag i uka. Alt har handlet om å finne «driven» og motivasjonen til å stå på måned etter måned, og hele løpet i 18 måneder (siste 76 kilo). Alt dreier som en fin balanse mellom trening, hvile/restitusjon, søvn og ikke minst godt humør. Vi betrakter vår modell som toppidrett innen vektreduksjon, og er slett ikke nødvendig for de som ønsker å gå ned noen kilo for å forme sommerkroppen. Vi har heller aldri hevdet fasiten for vektreduksjon, men følg du deler av det vi gjør med henhold til kosthold og trening, så gjør dere mye riktig er vår påstand.

Kosthold betyr mellom 70 og 80 % og da gjelder hovedregelen:

«Vi henter kiloene på kjøkkenbenken og grammene på trening»

Videointervju før trening. Se videoen og hør hvilket fokus jeg har på veiedagen nå.

Alt henger sammen og det gjelder å finne balansen. Trener man for mye vil kroppen bli stresset og man går ikke ned i vekt, og mer sannsynlig opp etter ei tid. Hviler/sover man for lite gjelder samme reglene. Har man ikke godt humør så klarer man heller ikke løpet i lengden. Når det er sagt er jeg ikke ei maskin som alltid har godt humør. Kun mine nærmeste (tror jeg) har fått sett meg med dårlig humør. Det er i perioder der hodet har vært for stresset av for mange «baller i luften». Det første jeg legger merke til selv er nok søvn. Ei natt eller to går helt fint, men ikke mange dager på rad. For å skjerme meg selv har jeg gått av sosiale medier i perioder for å konsentrere meg om de målene vi har ønsket å oppnå.

Jeg må berømme mine nærmeste for stor forståelse for belastningen jeg har vært igjennom i enkelte perioder. Det er viktig at de har hatt denne forståelsen slik at jeg kunne kjørt dette løpet med god samvittighet. Dog er det ikke alltid samvittigheten er like snill med hodet mitt. Det har ikke vært like enkelt å forklare min mor at jeg ikke kan gjøre de ulike ærendene for henne slik som var normalt før med eneste forklaring at jeg har hviledag…

Det er ikke alltid like enkelt å forklare treneren at jeg trenger avkobling fra tid til annen. En reise, trene med noen andre, eller ta en liten fest fordi hodet trenger avkobling. Jeg har møtt til alle treningsavtaler siste 20 måneder og minimum 1 time før alle PT timer. Når det er sagt er jeg sikker på at treneren synes det har vært godt med avkobling fra en utøver som meg fra tid til annen.

Så har vi kjæresten da. Jeg er svært ydmyk over den støtten hun har gitt meg i snart 1 1/2 år. Målene har vært førsteprioritet i lange perioder av gangen og det har også vært nødvendig med mitt utgangspunkt. Allerede før vår første date visste hun at målene måtte være på førsteplass i store perioder av året. Vi klarte målene et halvt år før vi trodde det var mulig og det halve året tillegner jeg henne.

I et livsstilsprosjekt er det viktig med støtte fra sine nærmeste. De må ha forståelse for dine valg for å få et bedre liv. De rundt deg får det ikke godt sammen med deg hvis du ikke har det bra med deg selv. Man må være åpen og ærlig til sine nærmeste, men uten at det foregår på en «sytete» måte. Med støtte fra sine nærmeste vil man få enorm medvind i prosjektet. Bestem deg for å være strateg i ditt eget liv så vil du bli overrasket over hvor mange som vil støtte deg på ferden. Glimt i øyet, entusiasme og egeninnsats er en tiltrekkende kraft, også for dine nærmeste.

«ingen blir god alein»

Er han så tung?

Det er en god stund siden vi kjørte markløft. Persen er 170 kilo og vi prøvde fredag 20. mai på 160 kilo. Coachen holdt meg igjen da jeg ville prøve på 170 for å tangere gammel pers. Her skal vi ikke ha noen skader var beskjeden…

I hverdagen har jeg vært 5-6 kilo tyngre enn det vekta viser på selve veiedagen. Vi har oppgradert selve veieprossessen hele veien. Det er det løpet som har motivert meg til å stå på «det lille ekstra». Når alt kommer til alt så er det motivasjonen som bringer deg framover. Det langsiktige målet har vært å nå kirugivekt slik at jeg får operere løshud. For meg er vekta bare et tall som har skapt motivasjon. Vi har veid etter trening hver eneste gang. Alle skjønner at om man drikker 2 liter vann rett etter trening så er man også 2 kilo tyngre. Derfor har jeg veid før jeg drikker masse etter trening. Selvsagt drikker jeg også under lange treningsøkter som veiedagen, men ikke like mye som på andre økter. Denne «jakten» har motivert meg til å trene både 1 og 2 timer ekstra og litt hardere enn jeg normalt ville ha gjort. Det betyr mange ekstra kilo ned «in the long run».

Vi har fått gode tips fra boksemiljøet om hvordan vi gjør dette på en forsvarlig måte. De gjør lignende ting når utøverne skal veie inn i sin vektklasse. Min «vektklasse» blir altså den vekta jeg veier inn til etter trening. Siste året gikk jeg også av salt siste 3 dager før veiing. For en god og romslig moskus betyr det fort at kroppen slipper opp til 2 liter væske ekstra siste 1-2 dager. Det har vært viktig for meg å tenke som en idrettsutøver spesielt inn mot veiing. Det at jeg også har hatt stort fokus på trening og kosthold utenom mesterskapsuka gjør meg til en heltidsutøver. Alt med måte og innen rimelighetens grenser er likevel en selvfølge. Jeg er ingen maskin som ikke skal nyte livet fra tid til annen. Dit jeg har kommet nå gjør at jeg nyter livet mer enn noen gang. Det har vært hardt, men verdt hver eneste time jeg har lagt ned. Man må bestemme seg for å være en stayer for å få full bonus for innsatsen.

Veiedag 13. mai.

Veidag 13. mai gikk jeg ikke av salt slik som før, og jeg drakk minst en liter væske mer «enn normalt» under den 3 timer lange økta. Ikke trente jeg like intensivt som under vanlige veiedager heller, men hardt nok for å si det sånn. For meg har dette vært en motivasjonsprosess og ingenting annet. Resultater gir motivasjon. Det var «støggartig» å komme på Tanitavekta i mars i fjor hvilket betydde masse informasjon ( maks 154 kilo) om vannprosent, fettprosent metabolsk alder, bukfett osv. Disse tallene skaper igjen ny motivasjon i løpet videre. Det var like artig å komme under 150 kilo, under 140 kilo, under 128.9 kilo (100 kilo ned) og ikke minst 120 kilo ned (108.9 kilo) som betyr oppnådd kirurgvekt i følge det kirurgen estimerte i fjor høst. Han sa 10 kilo til og da var jeg 119 kilo etter måling og veiedag den gang.

Vi anbefaler ingen å springe rundt i ørkenen uten vann for å veie minst mulig når de skal veie seg. Alt må foregå på en forsvarlig måte og under oppsyn hvis de skal gjøre «vår modell». Folk får finne sin måte å skape sin motivasjon på. Vei gjerne på faste tider på døgnet alt etter hva som passer deg. Ikke vei for ofte for da øker sjansen for «dårlige nyheter». Veier man hver dag hopper og spretter vekta litt opp og ned alt avhengig av saltinnhold i maten, hvor mye man drikker osv. Det er ikke motiverende å se vekta stå stille, eller gå opp når man tross alt lever sunt og trener. Gjør man det med lengre mellomrom så vil kroppen slippe uansett. Det er viktig å holde motivasjonen oppe med «gode nyheter». Vi veide hver 14. dag første 10 måneder, så kjørte vi 3-4 uker mellom hver veiing etter det. Dette for å skape ro i hodet mitt og leve mest mulig normalt i tiden utenfor mesterskapuka som varte i 4-7 dager.

2. mai var jeg hos kirurgen og han godkjente meg for kirurgi. Da ser vi heller ingen grunn til å lenger kjøre samme «veieprosedyre» som før. Kun kjøre veiedager for å ha kontroll på hva vi holder på med og bygge funksjonell kropp. Vårt mål for denne veiedagen var å ikke overskride 115 kilo uten å være «av salt», ikke så dehydrert, og forhåpentligvis litt mer muskelmasse enn jeg hadde veiedagen 10. mars.

Resultater:

Vekt 114 kilo

Fettprosenten er altså på 25% og hvor mye løshuden (ca 10 kilo antar vi) har å si vet vi ikke. Det er heller ikke et stort tema hos oss.

Muskelmassen var 81.3 kilo som er nesten 2 kilo mer enn veiedag 10. mars (79.5 kilo).

Push ups med 20 kilo vekt på ryggen fredag 20. mai. Dette er muskeltrening og artig. Artig for det er enkelt å måle framgang. Coachen sørger hele tiden for å inspirere meg til god innsats.

Vår jobb er nå å holde seg under 115 kilo ved vår «nye» veiemodell fram mot kirurgi i oktober. Det er også viktig for meg å bevare muskelmasse til den tiden jeg skal starte med kirurgi. Det er således en fordel å ha en buffer å gå på. Lite aktivitet fører til at man mister muskelmasse og da vil også forbrenningen senkes (slik som i rekovalensperioden etter kirurgi).

Funksjonell trening under regi av Hitman.

Vi er strålende fornøyd med denne målingen og den forteller oss at vi fortsatt gjør mye riktig. Vårt hovedfokus nå er å gjøre trening som gir funksjonell kropp i hverdagen og bevare/øke muskelmasse. Muskelmassen sørger for god forbrenning og det er viktig slik at jeg kan spise et kosthold jeg kan leve med i lengden. Det må også settes i perspektiv med det kostholdet jeg en gang hadde. Kroppen var vant til mye mat og det ønsker jeg fortsatt å gi den. Dog mye sunnere enn før og selvsagt en god del mindre. Ekstra god energi til hodet får jeg ute i skogen enten alene, eller sammen med noen. Jeg er ikke avhengig av å gå sammen med noen ute i naturen selv om det selvsagt er hyggelig.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Moskusen