På grunn av road-tripp Østlandet ble denne veiedagen en fredag istedenfor normalt på torsdag. Dette ble bestemt allerede 4-5 uker før jeg reiste. Jeg liker å ha ting klart og har stort fokus på planlegging og tilrettelegging. PT-timene jeg hadde booket på turen var booket allerede 2 måneder før jeg reiste samt at jeg hadde satt inn tid til egentrening. Coach Ronny Hitman er meget dedikert og har hele tiden klare formeninger om trening, kosthold samt søvn/hvile. Jeg har stor kunsterisk frihet så lenge jeg holder meg innenfor de rammene han har blitt «enige med oss» at jeg skal følge…
Sist veieperiode klarte vi 1.7 kilo (mål om 2.2 kilo) og istedenfor ekstra trening så sa han at jeg skulle ha stort fokus på hvile/restitusjon, og sa jeg skulle ta 2 ekstra treningsfrie dager i denne perioden som var på 16 dager mot normalt 14 dager. Jeg føler stor tillit til at han stoler på at jeg holder meg innenfor rammene som er satt, og det er viktig for meg mentalt. Det blir litt sånn Nils Arne Eggen ut av det. Kjeft og oppstrammere når jeg «spiller bra», mens oppmuntring og inspirasjon når jeg føler litt motgang.
For 2 veieperioder siden klarte vi fantastiske 4.9 kilo. Coach Hitman svarte med å øke kalorimengden fra 2400 til 2800 kcal. Jeg hadde tapt litt for mye muskelmasse var hans vurdering. Dette er et langsiktig prosjekt og vi jakter resultater over tid og ikke ikke kun i «nuet». Vi ønsker å bevare muskelmassen så godt som mulig, men er klar over at jeg også må tape muskelmasse for å klare målet om 99.9 kilo. For meg var denne kaloriøkningen meget behagelig da det betyr mindre strev med å holde meg innenfor kravene. Kun riktig mat er likevel tillatt.
Tilbake i Trondheim!
Markløft med 107.5 kilo.
Seint mandag kveld var jeg hjemme igjen. Med treningsfri søndag og reisedag mandag var overskuddet på plass, og jeg var forberedt på 4 harde treningsdager fram mot veiing. Første økt ble nærmest selvsagt i skogen da det er der jeg henter mest inspirasjon på egentrening. Siste 4 treningsdager foregikk slik:
- Tirsdag skogstur 1 time 55 min, medium intensitet.
- Onsdag PT-time med Hitman (oppvarming og tøying inkl), 2 timer
- 30 min, medium pluss intensitet.
- Torsdag skogstur 1 time 45 min, hard minus intensitet.
- Fredag PT-time med Hitman 3 timer 5 min, hard intensitet.
Totalt 9 timer 15 min siste 4 dager. Jeg har nå trent 76 av 85 dager siden 30 desember og lagt ned i overkant av 140 effektive treningstimer.
Fullt kjør!
Resultat:
Vekt 143.6 kg
- Resultat siste 16 dager: minus 2.7 kg
- Resultat siste 24 uker: minus 40.7 kg
- Resultat siden «all time heavy» ca 85 kg
Stor glede i teamet når jeg gikk på vekta. Meget gode resultater og samtidig har jeg hentet masse inspirasjon og motivasjon på road-trippen. Vi har enda ikke holdt på et halvt år sammen og over 40 kilo er borte. HÆRLIG!
Så hva gjorde Hitman når han så resultatet? Jeg skal nå ligge på 3000 kcal i døgnet neste 14 dager. Hitmans egne ord:
«Dette er ikke et verdensrekordforsøk og vi skal bygge funksjonell kropp. Vi skal ha stort fokus på styrketrening neste periode og du trenger de ekstra kaloriene. Det vil gjøre deg godt på sikt.»
Det er fantastisk å ha en dedikert coach som står for planlegging rundt rammene for både kosthold og trening for å få funksjonell kropp. Jeg glemmer ikke mitt første møte med stanga når jeg skulle ta knebøy for første gang. Jeg klarte ikke å ta tak i stanga pga mine stive skuldrer og måtte tøye ekstra. Hitman lo godt den gang for ca 3 måneder siden, men samtidig sa han selvsikkert.
«Dette fikser vi. Vi trenger bare tid og det har vi nok av».
Stanga veier 20 kilo. På fredag tok jeg 3 serier på 95 kilo 3 ganger i hver serie etter nøye og gradvis oppvarmning med tyngre og tyngre vekter. Jeg må ærlig innrømme jeg hadde litt tvil da Hitman la fram russerprogrammet for litt over 2 måneder siden. Med slitasje i knær hadde jeg mange tanker inne i hodet. Jeg er ikke lenger i tvil.
Trening skal gjøres med et smil.
«Ingen blir god alein»
Corleone
God påske til deg 🙂
Jeg hadde ikke ventet annet enn at du leverte varene, Rune. Med hardt arbeid og dedikasjon, så kommer resultatene – og det er fantastisk å se at du fortsatt har det samme gode humøret. Hurra!
Jeg mener ikke å komme med upassende spørsmål, men helt seriøst: «Hvordan i alle dager føles det, å ha kvittet seg med vekten av en voksen mann?» Jeg har prøvd å forestille meg det, men jeg klarer ikke å sette meg inn i situasjonen. Jeg tror egentlig ikke folk er istand til å forstå hvor imponerende det faktisk er.
Og ikke minst; hvordan føles det når du merker at du klarer ting du ikke trodde du skulle klare, som f.eks. knebøy og markløft med slitasje i knær …» Jeg regner med at den mestringsfølelsen må være, som det beste dop i verden. Bedre bevis på at arbeidet bærer frukter, kan man vel neppe få? 🙂
Uansett – gratulerer med et nytt fullført delmål, og masse lykke til med det neste!
Takk for meget relevante spørsmål Even! Dette er de spørsmålene jeg får mest når jeg treffer folk.
Det erpå en måte vanskelig for meg å huske hvor stor jeg var i 2005-08 spesielt. Problemene relatert til vekta husker jeg derimot meget godt. Prøvde på meg dressjakka (den største) her om dagen og den var «Enorm». Jeg ble som en liten guttunge i jakka. Det er ganske vilt når jeg nå fortsatt er over 140 kg (143.6 for litt over ei uke siden). Med midjemål på 175 cm så ruvet jeg godt i terrenget. Der er ikke lenger problem å dusje i vanlig dusjkabinett f eks og slipper å ta hensyn til slike ting ved hotellbestilling.
De kiloene jeg la på meg fra 185 til +225 føltes ut som 100 kg. Problemene eskalerer og hvert kilo føles ikke lenger som et kilo for å si det sånn. Med økende «fettpose» på magen hindrer det føttene fri ferdsel, det blir ekstra vanskelig å komme ut av senga og å ta vare på hygiene eskalerer dramatisk.
Følelsen av å være «godt trena» 143 kilos moskus er STOR forskjell fra å være utrena på samme vektnivå. Utrena føler du deg liksom som 163, mens godt trena så føler man seg som 120 kg.
Jeg har mye å takke min dedikerte trener for. Fokus på funksjonell kropp har vært viktigst fra dag en, og vi gikk tur de første 2-3 ukene bare for at han skulle kartlegge meg og mine skader. Det ga meg en betryggende følelse av at vi ikke hadde det travelt og at han virkelig brydde seg om meg som person og IKKE bare om resultater.
Jeg har fortsatt en god del smerter i hofte og knær. Dette er fordi jeg trener hardt og mye. Det er ikke farlig med smerte så lenge det holder seg innenfor et visst nivå. Det er jeg vant til etter å ha levd med kroniske knesmerter i over 18 år. Mentalt er det utrolig stor forskjell på å ha smerter pga at man gjør noe sunt istedenfor at man gjør noe usunt.
Mange treninger er jeg tilnærmet smertefri under trening og de første 2-3 timene i etterkant. Bare det er alene grunn nok til å trene.
Vi har både langsiktige og kortsiktige mål. De kortsiktige er alltid viktigst i nuet, de langsiktige er en stor del av motivasjonsprossessen. Div hudoperasjoner samt hvordan livet blir etter at mål er nådd tar vi når den tid kommer og bruker svært lite energi på det nå. Jeg håpetr og tror både jeg og mitt fantastiske nettverk er vel forberedt når den tid kommer. Jeg kan ikke gå rundt å frykte det hvertfall. Det er feil fokus og bortkastet energi på nåværende tidspunkt.
Takk for din interesse Even, det betyr mye.
Mvh Rune
Følger bloggen din. Voldsomt imponert. Ser du liker å gå i marka- dersom du ønsker å bli kjent nye plassar er det frykteleg kjekt med turorientering— ein tek det i eige tempo og blir kjent på rare plassar. Ein kan springe litt, gå litt, og gløymer at ein er sliten. Bonus er at ein finn ut kor det er multer, bær og sopp… (pluss at blir kjent) . Eg har berre prøvd strindamarka si orientering– og der liker eg best å gå rundt Estenstadhytta, men veit det fins tilsvarande i Bymarka.
Eg heier på deg!
Ja, orientering er oppgaveløsing og man glemmer på en måte at mann trener/trimmer og har det gøy samtidig!
«Den dagen det ikke er gøy lenger er man ferdig» sitat Gøran Sørloth
Takk for oppmuntrende ord 🙂
Mvh Rune
Fantastisk. Dette er helt rått. Du er helt rå. Fantastisk. Stå på 😉
Supporter nummer en med støtte, ALLTID 🙂
Grattis Rune, fantastisk bra!! Lykke til videre!!!
Thank Lucky Luciano Løkken 🙂
Du leverer gang på gang. Stolt av dåkker og spesielt du Rune
Takk Egil Arne og spesielt takk for støtten hele veien 🙂
fantastisk inspirerende å se hva du har oppnådd! Stå på videre! Både du og Ronny er kjempeflinke og en stoe inspirasjon til oss andre
Takk Britt!
Mvh Rune
tommelen opp buddy!
Thank you Krutt 🙂
Herlig, Rune 🙂 Gratulerer med nok et fantastisk resultat 🙂 Dette fortjener virkelig en High Five! Du er bare helt rååå! Og, jaaaa, trening skal gjøres med et smil 🙂
Selv har jeg flere ganger tenkt, at idag tror jeg kanskje ikke at jeg har rygg til knebøy eller mark (ref dine knær), bare for å konkludere med at ryggen er bedre etter å ha kjørt nettopp disse øvelsene 🙂 Blir like positivt overrasket hver gang 🙂 Du får forresten det markløftet til å se ovveraskende lett ut. Så igjen, du er rååå 🙂
Keep up the good work 🙂
Om ikke alene så: You’re my inspiration 🙂
Herlig Karianne 🙂
Du inspirerer også meg 🙂