Status Quo -130 kilo
«Status quo er et latinsk uttrykk som betyr nåværende eller eksisterende tilstand. Å beholde status quo er å beholde tilstanden slik den er i øyeblikket.»
Kilde Wikipedia
Det er det som gjelder for meg nå, nemlig å beholde tilstanden slik den er i øyeblikket fram mot operasjon. Jeg er på veg inn i en ny fase i livstilsprosjektet mitt. Onsdag 26. oktober er dato for første hudoperasjon. Det mest stilte spørsmål jeg får nå er:
«Hva opererer du først?»
For et år siden var det mest stilte spørsmålet:
«Hva skal du gjøre når du har nådd målene i vektreduksjon?»
Til venner har jeg ofte valgt en humoristisk vinkling på begge disse spørsmålene for å starte samtalen med et smil. I fjor svarte jeg:
«Når målene er nådd skal skal jeg rett opp til 250 kilo og gjøre det en gang til, dette var dritartig»
På det mest aktuelle spørsmålet i dag svarer jeg:
«Den første operasjon er penisforminskning. Kirurgen har endelig løst gåten på hvorfor jeg går rundt så ofte svimmel…»
Det er det jeg har sagt til mine venner med glimt i øyet, og ja, smilet kommer. Når det er sagt så svarer jeg seriøst på spørsmålet etter smilet har lagt seg.
Jeg har ingen intensjon om å gå opp til «all time heavy» igjen og gjøre det en gang til. Så artig var det nemlig ikke. Det har vært beinhardt, men selvsagt utrolig helsebringende. Gevinsten har vært enorm PUNKTUM FINALE.
Første operasjon blir øvre bukplastikk hvor den mest upraktiske løshuden ligger. Upraktisk i forhold til å bruke bukser, upraktisk i forhold til hygiene og upraktisk i forhold til sexliv. Uten å beskrive dette nærmere så forklarer jeg det bare med at det er upraktisk, ingenting annet. På hvordan jeg har taklet å leve med den «voksende» løshuden gir jeg meg selv terningkast 6. Jeg har vært så godt forberedt som mulig på hvordan det ville bli å leve med denne løshuden. Jeg har brukt «positiv egoisme» for alt det har vært verdt i forberedelsene. Jeg har fokusert på hvordan mine underarmer og legger har sett ut og tenkt:
«Slik er resten av kroppen også, men den er bare dekt av en vest av hud»
Løshuden er upraktisk, men mentalt har jeg sagt til meg selv at hele kroppen er slik som leggene mine er på dette bildet.
I bloggen Motivasjonstriks beskrev jeg positiv egoisme slik:
Positiv egoisme
Jeg snakker meg ikke ned ved å si at jeg er tungtrent, det er ekstra vanskelig for meg, eller at været er mot meg. Jeg betrakter meg selv helt i den andre enden av skalaen, nemlig «positiv egoist». Jeg bryr meg ikke om at noen synes det er klysete for intensjonen er ikke å være klysete. Intensjonen er å nå de målene jeg har satt meg, og da må jeg være løve og ikke pusekatt. Å tro godt om seg selv ved å ha trua på det du holder på med er også et motivasjonstriks. Motivasjonstriks i den forstand at jeg vet det ligger hardt arbeid bak, ALLTID. Trikset er hva du sier til deg selv for å nå dine mål. Mange sier til meg hva som taler i mot dem for at akkurat de IKKE skal lykkes. Vet dere hva? Det er ikke til meg de sier det, men til seg selv, gang etter gang. Da kan man heller ikke lykkes!
Jeg har brukt «positiv egoisme» i forhold til hvordan jeg skulle leve med løshud.
Livsstilsendring kort oppsummert
Livet består av både opp og nedturer, slik er det for alle. De som påstår at livet er bare medgang tror jeg ikke på. Mitt store hemsko i voksen alder har vært helsa forårsaket av ekstrem overvekt. Det er ikke overvekt eller fedme som isolert sett gjør deg arbeidsufør slik som mitt tilfelle var. Det er livsstilssykdommene som kommer som konsekvens av overvekten.
Selvsagt om man blir alt for stor og får store problemer med å røre seg så kan det være i enkelte yrker umulig å jobbe. Det hjelper lite om man er verdens dyktigste resepsjonist eller kassadame/mann hvis man man er for stor til å komme inn i båsen til kassa si eller bak disken. Det hjelper ikke å være superdyktig lastebilsjåfør hvis du ikke kommer deg inn i bilen eller ikke får plass bak rattet. Da har størrelsen tatt deg igjen før en eventuell livstilssykdom setter deg ut av spill. En ting er likevel sikkert. Med ekstremt usunn livsstil vil den ene varianten innhente deg før eller siden. Det beste er å ta grep før det skjer.
Kroppen er meget tilpasningsdyktig fram til vi er ca 30 år. Slik var det i mitt tilfelle. Jeg hadde svært lite livsstilsykdommer fram til da foruten vondt i knærne og ryggen. Kroppen innhentet seg kjapt etter både fest og usunne valg med sigaretter og alkohol.
Oddsene mot meg
Ronny Hitman og moskusen anno 2014 og 2016.
Jeg er fullstendig klar over at oddsene var mot meg for å lykkes. Jeg hadde prøvd mange ganger før. Alt av miraklekurer og quick-fix. Ingen plan for det langsiktige løpet som en livsstilsendring innebærer. 250 kilo og midjemål på ca 180 cm når man er 181 cm høy er lovlig mye. Mange har spurt meg om det var hardt å begynne med Hitman (min PT) og selvsagt var det det.
Jeg hadde mitt første møte med Hitman etter 20 års pause for litt over 2 år siden. Da var jeg ca 190 kilo tung. Men det jeg holdt på med på egenhånd fra «all time heavy» fra januar 2008 (250 kg) var minst 10 ganger tyngre, eller 100 ganger tyngre mentalt. Jeg hadde min egen basecamp hjemme og første treningsøkt var med støvsugeren i 2 ganger 1 1/2 min med 5 min pause i mellom. Støvsugerstanga fungerte like mye som rullator og støtte som rengjøringsartikkel. Jeg klarte ikke å stå oppreist i mer enn maks et minutt av gangen uten støtte. Distanser på 30-40 meter var det jeg klarte å gå før jeg måtte sette meg. Jeg kunne klare 100 meter på flatmark hvis «livet stod på spill» eller jeg trodde at dette var siste gangen jeg fikk spise sjokolade…
Jeg bestemte meg for å tenke langsiktig og kvitte meg med alt det som ikke hadde fungert på tidligere forsøk. En av de få feilene jeg gjorde i årene 2008-11 var valget om å gjøre det meste alene. Å bygge lag, eller et team som observerer deg, heier på deg og oppmuntrer deg er er utrolig verdifullt og nærmest et must. Jeg snakker om mennesker med alvorlig fedme og ikke de som skal ned 5 kilo til badesesongen. Det trenger IKKE være mange i teamet ditt, men noen bør det være.
«Ingen blir god alein»
Ved utgangen av 2010 var jeg ca 155 kilo før nåla snudde igjen. I løpet av 3 år snek jeg meg opp til ca 190 kilo før jeg endelig tok kontakt med Ronny Hitman september 2014. Vår ferd er nøye beskrevet i bloggen i ca 150 blogginnlegg. Jeg har brukt bloggen som verktøy for å nå våre mål og som dokumentasjon. Kall det gjerne en ekstra observasjonspost utenfra. En positiv bieffekt av bloggen er alle som forteller det motiverer dem. Det gir også ekstra motivasjon tilbake til oss.
Den største endringen jeg gjorde etter møtet med Hitman var å sette helsa på absolutte førsteplass i livet. Med mitt utgangspunkt var det nødvendig. Jeg har over 150 PT timer siden høsten 2014. Jeg har ikke skulket en eneste gang, og jeg har møtt til oppvarming minst 1 time før hver eneste trening. Utenom PT timene har jeg ca 400 økter på egenhånd enten i skogen eller på gymmet. I et livsstilsprosjekt er det ingen som bærer deg fram uten egeninnsats. Det er trivelig å gå tur med noen, men den dagen man er helt avhengig av det er det umulig å nå langsiktige mål.
Jeg var en tøffing for 2 år siden da jeg gikk offentlig ut med storyen min og delte mine mål og ambisjoner. Jeg skal ordrett gjenfortelle hvilke mål jeg delte med Hitman for litt over 2 år siden:
1. Bedre helse
2. Jeg skal pule
3. Økonomi
4. Kjærlighet.
Jeg får alltid latter i salen når jeg deler mål nr 2, men for en som var impotent i 5 år pga sin livsstil betyr det faktisk mye selv om det ikke er livsnødvendig. I livet generelt så betyr punkt nummer 4 mye mer enn punkt nr 2. Det tok nesten 2 år med endret livsstil før jeg merket at jeg begynte å bli frisk på det området. Jeg glemmer aldri krigsdansen jeg hadde på badet høsten 2009 når jeg oppdaget at jeg igjen hadde «morrasbrød». Morrasbrød er en indikasjon på at man er frisk ingenting annet. La oss si det var et delmål på lik linje som å ta på seg sokker eller knyte skoene sine på en normal måte. Jeg måtte ned ca 70- 80 kilo før delmålet om å knyte sko selv var mulig.
Livet med Fleksnes
På nytt skal jeg være en tøffing. Fleksnes som er under mitt og Hitmans treningsregime skal nå sine mål. Jeg jobber ut ifra at det er eneste sannsynlige resultat. Fleksnes var 203.3 kilo 5. mai da han møtte meg for første gang. Vi setter strenge krav til han. Jeg har møtt hans nærmeste familie og fortalt dem at helsa hans må være på førsteplass. Når man er så stor må man være så egoistisk. Det er bedre å være nr 2 og ha det 90% bra enn å være nr 1 og ha det 50% bra er min filosofi.
Jeg var dønn ærlig med Fleksnes allerede på vår første tur som også var vårt første møte. Hva skal du med firmaet ditt hvis du dør av hjertestans. Hvordan skal du klare å følge opp ditt engasjement hvis du legger på deg enda mer og ikke klarer å gå, eller ikke får plass bak rattet på bilen? 10-15 kilo til så hadde han måtte bytte bil og han kjører amerikansk SUV.
Jeg er temmelig sikker på at svært få om noen hadde snakket rett fra levra slik jeg gjorde fra første stund. Gjør det jeg sier så vil du få det fantastisk, men det vil være beinhardt. Jeg bærer deg ikke fram, men jeg skal inspirere deg. Jeg plukket fra ham hans teorier og regnestykker som ville betydd fra start til mål på ca 1 år. Vi jobber ut fra et skjema på 2 år fra 203.3 kilo til 115-20 kilo. Samtidig kan han ta vare på fimaet sitt og lære seg ny livsstil. Ny livsstil tar minimum 2 år for slik en moskus. Gå gjennom alle årets fristelser som bursdager, julebord, julefeiring og ferier så gjenta en gang til.
Ærlighet varer lengst.
Det betyr fortsatt at helsa er på førsteplass, men elementer i livet taes vare på. Derfor ble jeg skikkelig irritert da han forrige lørdag kom 20 min for seint til trening. Det var heller ikke første gang han kom for seint.
«Hvem sin tid er viktigst for meg, din eller min?»
Slurv er ikke forenlig med våre målsetninger sammen. Det handler om å planlegge å tilrettelegge. En deadline fra når du går hjemmefra til trening og skal være fokusert på oppgaven som man har satt som det viktigste i sitt liv. Det skal ikke blandes masse andre ærend inn i siste forberedelser og som brukes som en dårlig unnskyldning.
Vi har et tidsskjema på 3.5 kilo i måneden noe som gir 42 kilo på et år. De 2 første månedene er «gratismåneder» der man gjerne går ned det dobbelte. Det tar vi som en bonus ingenting annet. Det betyr rundt 50 kilo det første året hvis vi holder oss til planen. Å komme for seint til trening er ikke en del av planen. For ordens skyld har han møtt før meg begge våre treninger etter dette, nemlig før tiden…
I august gikk Fleksnes ned 3.9 kilo og i september 4.1 kilo. Han kniper altså tideler på tidskjemaet vårt. Det kan være verdifulle tideler hvis «melkesyra» slår inn lenger ut i løpet. Vi tenker et år som titusenmeteren på skøyter. Runder som er gjort er gjort, og vi ser ALLTID framover. Vi må holde helt inn og da må rundetidene gjøres levelig. For ambisiøse rundetider fører til at man går i veggen med et smell!
Fredag 7. oktober hadde vi veiedag og presenterer 5 måneders veiing:
Starvekt 5. mai: 203.3 kilo
Vekt ned siden 23.august: 7,9 kg
Vektnedgang siden «all time heavy» (5 måneder): 30,3 kg
Det er mange måter å måle framgang på. Onsdag 5. oktober gikk vi samme løype som for 5 måneder siden. Den gang brukte han 3 timer på turen, nå brukte vi 1 time 12 min. Ca 10 plasser vi hadde pit-stop (pause) første tur er tilbakelagt stadium. Vi gjorde turen uten pause og vi gikk i mål uanfektet. Det gleder meg stort å se denne fantastiske framgangen.
Vi er fast bestemt i teamet vårt. Vi skal lykkes. Jeg skal lose den første stormoskusen jeg kliper i fram til målet ved å bruke samme filosofi som jeg og Hitman har kjørt. Vi bryr oss ikke om oddsene folk forteller oss om. Nils Arne Eggen brydde seg heller aldri om oddsene den gangen han ledet RBK år etter år ut i Europa.
«Ingen blir god alein og ingenting stort er bygd uten entusiasme»
Ferden kort oppsummert i bilder.
Moskusen.
